22. mai 2015

Karl Ivar Refseth Trio
Praying

Om utgivelsen

“Karl Ivar Refseths musikk er ekstremt transparent og beroligende” Jazzthetik, Guido Diesing, 5/2015

”Med «Praying» har Karl Ivar Refseth gitt oss et visittkort som avslører at det finnes en skjult norsk musikkskatt gjemt i Berlin» Tor Hammerø

«Praying» er blitt en ettertenksom plate, som får lytteren i en rolig og god stemning, uten at det blir kjedelig. Favorittlåt? Den vakre «Snowy Weather». Jan Granlie 

Mange forbinder vibrafon med rytmikk og driv, eller komplekse kaskader av harmonier. Alt dette er tydelig elementer Karl Ivar Refseth mestrer, slik vi har hørt ham i Andromeda Mega Express Orchestras første produksjoner, Tied & Tickled Trio med Billy Hart, og nå i mer enn fire år med Tysklands viktigste og mest nyskapende indierock-band, The Notwist. For sin egen plate, Praying, har den Berlin-baserte nordmannen derimot skapt en helt individuell estetikk. “Komposisjonen kan gjerne være bygd opp rundt strukturer, men jeg er ikke i mål før jeg føler at komposisjonen begynner å leve sitt eget liv,” sier Refseth. “Enkle melodier er viktig for meg, det er grunnen til at flere komposisjoner på albumet faller en i øret som en poplåt.” Når alt kommer til alt handler det om å spille noe man virkelig mener, fremfor å spille det som kanskje er kult, sier Refseth. “Musikk kan ha så sterke uttrykk, spesielt i stille, medidative øyeblikk.”

Slike øyeblikk er det mange av på Praying. Refseth, Christian Weidner og Matthias Pichler utfører de kontemplative komposisjonene med ekstremt finstemte nyanser. Den jordnære trioen verdsetter intensiteten skapt av presise klanger og pauser, og arrangementene kjennes klare og uberørte som et vinterlandskap. En egen, bevegende intimitet oppstår av meislede noter, reserverte improvisasjoner og pastellfargede lydmalerier. Man kan få inntrykk av et imaginært soundtrack, men Refseths musikk dikterer ikke spesifikke bilder eller direkte referanser, noe som tillater fri flyt av assosiasjoner.

Musikernes tankesett spiller dermed en viktig rolle. Refseth roser sine medmusikere: “De fordyper seg i komposisjonenes egenart, er utrolig åpne og tenker musikalsk uavhengig av genre. Christian har imponert meg i lang tid. Han er en musiker som foretrekker å integrere seg i et band i stedet for å stå foran som solist, slik jeg ofte har sett andre saksofonister gjøre. Og Matthias’ enestående bass-spill løfter meg ti nivåer høyere.” Refseth komponerte en større del av repertoaret etter at trioen ble dannet, men ikke spesielt med tanke på sine to makkere. “Deres personligheter kommer frem i friheten som gis til improvisasjon mellom de melodiske og formmessige føringene.” Til tross for sin uselviske tilbaketrukkenhet, tilfører Weidner ofte sine egne lydidéer, for eksempel med å kontrastere den klokkeklare vibrafonen med røffere saksofontoner. Noen ganger legger Pichler til lignende, distinktive uttrykk med buen. “Under innspillingsprosessen tillot vi oss mye tid til i fred og ro å utvikle komposisjonene,” sier Refseth, som understreker trioens seriøsitet. Den varme atmosfæren i musikken kommer blant annet fra trekirkene på Brøttum og Veldre i Ringsaker, som ble brukt som innspillingssteder. -På et sted på plata hører man til og med tårn-svalene i Brøttum Kirke.

Karl Ivar Refseth ble født i 1977 på Lillehammer. Under oppveksten spilte han i det rike musikkmiljøet i hjembygda Brøttum, og utviklet samtidig en forkjærlighet for jazz. Han valgte likevel å studere klassisk musikk, “fordi det gav meg flere muligheter i alle retninger og stiler.” Etter eksamen på Norges Musikkhøgskole i 2005, skiftet Refseth sjanger og begynte å fokusere på improvisert musikk. Samtidig ønsket han å bo i utlandet, i hvert fall for en periode. “New York var dyrt, det var slik jeg kom til Berlin,” smiler Refseth, “men først og fremst var det fordi David Friedman var her.” Refseth legger ikke skjul på at mesteren selv, opprinnelig fra New York, er en av hans sterkeste inspirasjonskilder. “Jeg kom til David som slagverker, og gjennom ham ble jeg vibrafonist. Han løfter instrumentet opp på et høyere nivå, og får det til å låte tredimensjonalt.” Siden den gang har Refseth tenkt at “vibrafonen kommer mer til sin rett når man ikke bare utnytter dens rytmiske, men enda mer dens melodiske og harmoniske potensiale.”

Han fikk raskt nye kontakter i miljøet i Berlin. “Allerede det første året spurte Daniel Glatzel om jeg kunne tenke meg å bli med i opprettelsen av et nytt prosjekt- Andromeda Mega Express Orchestra. Samtidig ga jeg ut min første CD med egne komposisjoner” sier Refseth. Trioen hans fra studietiden het Hägar (Tysk for tegneseriefiguren Hårek), og bestod av trommeslager Tobias Backhaus og bassist Andreas Waelti. Etter den fulgte et samarbeid med AMEO og The Notwist, på albumet The Devil, You and Me. “Jeg kjente ikke dette bandet fra før, men musikken deres trollbandt meg fullstendig.” sier Refseth. Videre komponerte og spilte han med Console/Acid Pauli alias Martin Gretschmann for lydboken “Gott” av Andreas Ammer. Hans samarbeid med Billy Hart på platen “La Place Demon” må også nevnes. “Billy Hart lærte meg alt jeg trengte å vite ute å si et ord om det” sier Refseth med stor respekt og takknemlighet.

De mange erfaringene fra de to siste tiårene har tydelig påvirket Refseths personlige stil. Han elsker Bach, Beethoven og Brahms like mye som melodiene og tonen til Dexter Gordon og John Coltrane, samtidig som han verdsetter Martin Gretschmanns nyskapende elektroniske uttrykk. Det Refseth derimot ikke liker, er når utøvere og komponister blir fastlåst og begrenset av sjangertenkning, spesielt innen klassisk musikk.

Fokuset i moderne musikkstiler er ikke rettet mot spiritualitet, spesielt ikke i Europa, som opprettholder sin sekulære posisjon både politisk og kulturelt. En del afro-amerikanske jazzmusikere velger derimot en annen tilnærming, og viser nå som før til spirituelle innflytelser. Men det er ikke bare disse som oppfatter sine improvisasjoner som en dialog med det transcendentale. “Selv om jeg ikke går ofte i kirken, er jeg en religiøs person. Jeg kommuniserer med Gud, også gjennom musikken”, sier Kar Ivar Refseth. Store deler av komposisjonene på plata ble komponert til minne om et personlig tap vinteren 2013/14. “Det er derfor plata heter Praying. Tittelen beskriver følelser jeg hadde mens jeg komponerte, og som nå kommer opp igjen når vi spiller.” Følelser som selvsagt bidrar til dette uvanlige albumets spesielle stemning.

Originaltekst, tysk: Norbert Krampf nokrampf@norbertkrampf.de

Norsk oversettelse: Hege Otterholm (hege.otterholm@gmail.com) og Runa Isene (runaisene@googlemail.com)

Bilder, Karl Ivar Refseth Trio: http://kirefseth.com/Press.html
Videotrailer, Karl Ivar Refseth Trio: http://bit.ly/1z91YyG
Hjemmeside: www.kirefseth.com

Lenker

Fra forsiden

Vossa Jazz 2024 - dag 3

Mowday! Mowday!

FESTIVAL: Ekstatisk, politisk og rørende verk fra underkjente Shannon Mowday toppet årets Vossa Jazz. Les Audun Vingers siste rapport fra festivalen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev