Om utgivelsen
I 1970 planla Miles Davis og Jimi Hendrix å spille inn plate sammen. Denne plata skulle bli det ypperste verden hadde hørt av fusjon mellom rock og jazz, men Hendrix døde og prosjektet ble aldri gjennomført. Mange har spekulert i hvordan dette samarbeidet ville arta seg, og det var med slike spekulasjoner i bakhodet bandet Null oppstod.
Vi snakker om fusion slik gitarist Viktor Wilhelmsen, bassist Aksel Jensen og trommeslager Stian Lundberg alltid har ønsket at den skulle være. Bandet vil ta jazzmusikken ned på gulvet igjen og lage improvisasjonsbasert musikk som det er vanskelig å sitte stille til.
Over det eksplosive gitarspillet til Viktor Wilhelmsen svever ånden fra Terje Rypdals søttitallsperiode. Men der Rypdals musikalske sparringspartnere var åpensinnede jazzmusikere som nærma seg rocken fra sitt ståsted, består Null av tre musikere som har fått rocken inn med morsmelka. Med dette bakteppet lager Null musikk som kanskje best forstås som improvisert rock, heller enn jazz med litt rockefakter på toppen. Bandet tøyer med sitt debutalbum forståelsen av fusion-sjangeren slik man er vant til å høre den. Samtidig er dette er JAZZ inn til beinet – iallefall dersom jazz er en innfallsvinkel til improvisasjon og samspill. Null tar i tillegg med seg en voldsom energi og trøkk man må helt andre steder for å finne maken til – kanskje til nyere Motorpsycho.
Plata ble spilt inn i Das Boot, hos legendariske Håkon Gebhardt (kjent fra nettopp Motorpsycho) i, og i Brygga studio (hyppig brukt av Motorpsycho) av Pål Brekkås og Håkon Aaltvedt. Håkon Aaltvedt står også for miksen, som tilfører musikken enda et element av motstand og energi. Coveret er malt av Øyvind Mellbye. Ute på Just For the Records!
