Om utgivelsen
NORSK:
Chrome Hill feirer 25 år med nytt album!
Det kritikerroste norske jazzrock noir-bandet Chrome Hill feirer tjuefem år som band med albumet «En Route». På det nye albumet har gitarist og komponist Asbjørn Lerheim latt seg inspirere av det å være på reise, både fysisk og mentalt. Samtidig er det umulig å ikke la seg prege av det som skjer nå i verden, noe som gjenspeiler både et mørke og lys i musikken på det nye albumet.
Lerheim har videre hentet inspirasjon fra musikken til Paul Motian, samt Ennio Morricones filmverden og ikke minst japansk frijazz. Her er også spor av Neil Young, som kan høres på albumets siste spor, «More Climbing».
«Det er på mange måter det mest ærlige albumet vi har laget. Den varme analoge sounden og hele stemningen fra innspillingen i Amper Tone Studio, brilliant mikset av Johnny Skalleberg, gjør at musikken virkelig kommer ut høyttalerne, mens den skifter mellom å skrike ut når det trengs, og roe det hele ned. Vi håper at de som hører på, i likhet med oss, opplever albumet som en slags reise, med tydelige låter med helt forskjellige stemninger.»
Låtene er skrevet av gitaristen Asbjørn Lerheim, og arrangert sammen av bandet. Resultatet er et enda variert album, med flere ytterpunkter, fra det helt gjennomkomponerte til det helt frie. Albumet gis ut på det portugisiske plateselskapet Clean Feed.
ENGELSK:
An obsidian tale without words. An epic, yet all-too-mortal journey, rolling out like a Jim Dodge fever dream, before plunging headlong into the dark night of the soul. Navigating a series of atmospheric shadow zones, mapped in a chiaroscuro of painterly strokes with grand panoramic vision, Chrome Hill’s En Route pulls straight from the heart, capturing its raw emotion on a widescreen canvas ablaze.
Taking divine inspiration from mood masters such as Ennio Morricone, Paul Motian and Bill Frisell, Chrome Hill squeeze every nuance of feeling, passion and promise from Asbjørn Lerheim’s spacious compositions on this seventh full-length (the first two recorded under the quartet’s previous moniker, Damp). Combining dexterous arrangements with scintillating passages of free-improvisation, the group forge a uniquely atmospheric soundtrack raised in tribute to the indomitability of the human spirit, an album borne of personal trial and tribulation. “This music was written during several stages of grieving,” explains Lerheim. “It traces the ups-and-downs of my daughter’s severe epilepsy, and all that has followed with this life-altering diagnosis.”
Disarmingly poignant pieces such as ‘Climbing’ and ‘Desolation’ are hued direct from despair, insinuating their sombre melodies slowly within the aching extemporised bursts of Atle Nymo’s tenor sax and the subtle pointillist shadings of Torstein Lofthus’ percussive work, while ‘Shimmering Waters’ and ‘Wandering Alone’, featuring Roger Arntzen’s skulking double-bass and Lerheim’s spaghetti-western guitar twang, find Chrome Hill reinforcing their reputation for a distinctively jazz-infused iteration of cinematic Americana, while the album’s title- track erupts in a primal scream, its incendiary exorcism loaded with defiance and yearning, roaring like a chase scene in a freewheeling road movie, capturing Lerheim in full-on fiery Sharrock mode.
Like Robert Burton’s infamous 17th century medical treatise The Anatomy of Melancholy, En Route cleaves despond into component parts, analysing grief from different angles, through a different lens. Seen right up close, the blackness begins to cede to a technicolour dance of bewitching tones, blossoming into creation like the elusive play of phosphenes as you momentarily shut your eyes to the world. Breathe deep, begin again, you’re ready for the next step on this remarkable ride.
Musikere
Asbjørn Lerheim - Fender Bass VI, el.gitar, elektronikk
Torstein Lofthus - Trommer
Roger Arntzen - Kontrabass, elektronikk
Atle Nymo - Tenorsaksofon, bassklarinett
