Non-minimalistic, non-avant-garde non-jazz
For The Necks er livet enkelt: de spiller så lenge de kan. Så stopper de.
Australske The Necks har holdt på siden 1989, samme år som muren falt og Taylor Swift ble født, og selv om de gjerne blir nevnt i samme åndedrag som Steve Reich, Sunn O))) og Neu!, er de likevel noe ganske eget. Ikke helt avantgarde, ikke helt minimalisme, ikke helt ambient, ikke helt jazz, men likevel. Konsertene begynner med et enkelt tema eller liten melodilinje som blir utvidet, utviklet og utforsket. Gjerne i en time eller mer. Det er hypnotiske og medrivende opplevelser, med elegante og subtile detaljer som bølger ut og inn av lydbildet, og med en dyp, dyp groove som ligger under og binder alt sammen.
På platene sine maler The Necks noen ganger med en utvidet pallett, stykkene varierer mer i lengde, effektene er flere og instrumenteringen kan variere; kanskje kan man si at studioet blir et fjerde bandmedlem. For de nysgjerrige er det rikelig å ta av i katalogen, men hvorfor ikke like godt begynne med den foreløpig siste utgivelsen, Travel, fra 2023? Her får du en smak av det meste som har gjort The Necks til det fenomenet de er, fordelt på fire relativt korte strekk.
En konsert med The Necks er aldri lik den forrige eller den neste. Musikken blir spilt ferdig for aldri mer å bli gjentatt. To ganger seksti minutter og inn i evigheten.
Chris Abrahams – piano, Lloyd Swanton – bass, Tony Buck – trommer
Foto: Camille Walsh
