Exploring heavy lines between rock, jazz and prog
Det som ligger mellom death metal og progjazz
Red Kite er ikke av det forsiktige slaget. De åpner likeså godt det selvtitulerte debutalbumet med en herlig tung og frikete versjon av Alice Coltranes «Ptah, The El Daoud» og dermed ble lista lagt. Men så består jo bandet av luringer som Bernt Andre Moen, Even Hermansen, Torstein Lofthus og Trond Frønes, med bakgrunn fra blant annet Shining, Elephant9 og Bushman’s Revenge. Også på oppfølgeralbumet «Apophenian Bliss» (2021) utforsker Red Kite de frie linjer mellom rock, jazz og prog, og alt imellom, med stor iver.
Bandet har improvisasjon som et sentralt element, og en samtidig kjærlighet både til dødsmetall og Coltrane. Det blir det sprø og tung musikk av, løftet opp av psykedeliske riff og løse jazzreferanser. Det er et veldig spennende univers bandet tar for seg, her ligger det mye mellom linjene.
Bernt Andre Moen – tangenter, Even Hermansen – gitar, Trond Frønes – bass og Torstein Lofthus – trommer
Foto: Kristian Haug
