Vi er nok inne i en ny Monica Zetterlund-tid. De oppegående jazzstasjonene spiller gjerne noen flere låter av denne underbare svenske jazzvokalisten, filmskuespilleren og revyartisten. Filmen om verdensstjernen fra lille Hagfors i Värmland har også åpnet jazzøynene til mange. Og det er også noen ører som har fått med seg denne musikken som maler sjela di blå.
Og nå skal du få mye Monica når du kommer innom Lillestrøm jazzklubb. Her møter du toner fra Värmland du sköna som får deg til å ønske at du ikke måtte dra hjem denne ettermiddagen. Og de som presenterer Monica Zetterlunds musikalske arv er gjengen i MonicaZ Vals med vår lokale Stina Stenerud bak mikrofonen. Den allsidige stemmen hennes spenner fra hviskende, smiskende svisker til rå stemmebruk i soullåter som krever stemmebånd av stål. Har du ikke hørt Stina før, så la dette være den første gangen. Men vi advarer: Det er ikke enkelt å viske henne ut av hjernen din.
Men Stina er ikke alene. Sjelden låter orgeltoner så vakkert, brutalt og hjemsøkende fra fingrene til (ja, svensk/norske) Palle Wagnberg som spiller Hammond B3 med både hender og føtter. Råskinnet Erik Jøkling som også bruker både armer og bein bak trommesettet sitt. Den lynraske og lavmælte gitaristen Eirik Berg Svela, derimot, lover å bare bruke to armer på gitaren sin.
Tor Hammerø, som både skriver for Nettavisen og kaller skriveriene sine Tor de Jazz, har latt seg begeistre av kvartetten som hyller Monica Zetterlund: «Som det varmer! Stina Stenerud har den samme sensuelle tilnærminga til det å tolke en tekst som Z hadde i større grad enn noen. Det kommer ikke som noen bombe at Wagnberg og hans orgel kler dette stoffet på et ypperlig vis …»
Han hadde like fine ord å si om råskinnet med trommeskinnene og sjefen for strengeleken.
Mine damer og herrer: Hadde disse fenomenale musikerne vært amerikanske, hadde de trukket fullt hus i Madison Square Garden. Nå skal de «bare» trekke fullt hus på Scene 5 i Lillestrøm jazzklubb. Sammen med deg!
