Eivind Aarset har greid det mesterstykket å skape sin helt egne og umiskjennelige identitet. Han har en formidabel dynamikk i uttrykket sitt. I det ene øyeblikket kan han spille de sarteste gitartonene som noensinne har kommet ut av en elektrisk gitar, og i neste øyeblikk kan han vrenge ut den mest brutale støyen du kan tenke deg. Men han har et enestående gehør når det gjelder å lytte, og kun spille det som musikken krever. Han setter aldri seg selv foran helheten. Samtidig har han en trang til å utforske musikalske retninger som måtte by seg, noe som gjennom årene har åpnet dører til samarbeid med størrelser som Jon Hassell, Marilyn Mazur, Dhafer Youssef, Andy Sheppard, Laurie Anderson og Bill Laswell.
Etter å ha vært en av Norges mest benyttede session-musikere og spilt med det som kunne krype å gå av artister fra øverste hylle på 80 og 90-tallet, ble han kjent for et publikum utenfor Norge gjennom sitt mangeårige samarbeid med Nils Petter Molvær.
Da han debuterte som soloartist med albumet «Èlectronique Noire» i 1998, kalte The New York Times platen for «…one of the best post Miles electric jazz albums». Albumet «Dream Logic» (2012), ble av Jazzwise beskrevet som «…the most significant album to come out of Norway since «Khmer» in the late 1990s».
Aarset ble tildelt Buddy-prisen for 2021.
Det er altså en betydelig skikkelse i norsk musikkliv som nå besøker oss på Hadeland.
Musikere:
Eivind Aarset – gitar, elektronics
Audun Erlien – bass
Erland Dahlen – trommer, perk, sag, klokkespill
Wetle Holte – trommer, perk, elektronics
Eivind Aarset om albumet «Strange Hands»:
Vi har spilt sammen i dette bandet i mange år, og over tid har det vokst frem en sound ut av det – noe som føles som vår egen, bygget på en felles følelse av musikalsk estetikk. På dette albumet ville jeg utforske det mer, men også forsiktig flytte på grensene, for å se hvor musikken kunne gå videre. Hvis vi gjenkjenner følelsen av «vi har vært her før», er det et signal om å snu og gå en annen vei i stedet. De fleste valgene vi tar i studio er intuitive – vi følger det som høres og føles riktig. Til syvende og sist er målet enkelt: å lage musikk som føles frisk for oss, som vi responderer følelsesmessig på, og som vi er glade for å spille igjen.
Musikken i seg selv lærer oss alltid hva som kommer etterpå.
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Aarset
