Musikalsk mobilitet
Hundre og atten år etter at tredje og siste bind i Marx’ Das Kapital kom ut ved hjelp av vennen og kollegaen Engels, har boka blitt et band og utgitt fire album på grensen til det konseptuelle. Titlene hinter til tema vi i hvert fall i for-dommenes vold blander med kommunisme, men kanskje mer spesifikt de kommunistiske eksperiment som fant sted i USSR i etterkrigstida: Ballades & Barricades (2009), Conflicts & Conclusions (2011). Når det kommer til et stykke har trioen en annen innstilling til Kapital enn hva Marx hadde. Bandet Das Kapital handler først og fremst om kulturell kapital – kulturell kapital på tvers av landegrenser. I en globalisert verden bør også musikken flyte fritt uten at det nødvendigvis innebærer at hele folket skal ha tilgang på instrumentene (produksjonsmidlene).
Uten at jeg får helt taket på Das Kapitals politiske prosjekt, er det nødvendig å ta en nærmere lytt på musikken. Det sveves, det improviseres, det knirkes og plinges og gradvis går det opp for meg at de snikende instrumentene kanskje rettferdiggjør Das Kapitals tematikk. Er det ikke et tog på en grenseovergang jeg hører? Kan jeg ikke på et vis forstå hvorfor låta «Elegie 1939» bærer akkurat det navnet? Hvorfor jeg to låter tidligere var hensatt til et «Hotelzimmer 1942»? Det er mulig jeg er innbilsk, men nydelig lyder det – og når jeg faktisk sitter her med platene med sine sovietnostalgiske covere og tematisk matchende låttitler er det vanskelig å ikke forestille seg en regnfull høstnatt i Øst-Berlin (uten at jeg skal påstå å ha vært ute en slik). Og er det ikke små, kjente melodisnutter her òg – tema jeg til tider tror jeg kjenner fra før? Jo da, det er det. De to siste platene bruker nettopp melodiene til den revolusjonære, tyske komponisten Hans Eisler. En fyr som virkelig kjenner betydningen av en sunn fremmedgjøring.
Daniel Erdmann (sax), Hasse Poulsen (git), Edward Perraud (dr)
