Cristina Branco er en av Portugals fremste fadotolkere med en rekke kritikerroste album bak seg. “Trago fados nos sentidos” (Jeg lever og ånder for fado), sang hennes forgjenger Amália Rodrigues, og det er nettopp slik Branco også beskrives av publikum og presse.
”Fado” betyr skjebne – og det er nettopp menneskeskjebner som interesser Branco. “Alegria”, som betyr glede, er Brancos nyeste plate. Fado handler ikke bare om melankoli, sier Branco, om tapt kjærlighet og om store sorger, men den kan også uttrykke glede (“Alegria”), ettersom glede og melankoli kan være to sider av samme sak. Brancos nye album er et usminket og ektefølt portrett av hverdagslige menn og kvinner, mennesker fra både fjern og nær. En sunget fortelling om hvordan man lever i Portugal og i verden forøvrig, skildret av noen av Portugals største samtidige forfattere.
Disse menneskene er hverdagens helter, de er våre naboer, menneskene vi lever med i våre hjem og i våre tanker. De er oss: Tolv karakterer, tolv fragmenter, alle en refleksjon av hver og en av oss. La oss lytte til dem.
