«Beyond Your Wildest Streams» cover
Hegge
«Beyond Your Wildest Streams»
Particular Recordings Collective

Veldig heggelig!

Bjørn Marius Hegge og bandet er tilbake med et oppkvikkende kvalitetsknippe.

Da jeg hørte Hegges forrige album, «Feeling», for første gang, ble jeg vilt begeistret. Det var noe med umiddelbarheten og det knirkefrie spillet med innebygd motstand og tjukk nerve. Her på berget er vi bortskjemte på band som lager fest av jazzhistorien og får den til å høres fersk ut. Hegge er blant de beste på området, og lekenhet er en av kvalitetene som forvaltes. Kvintetten på «Beyond Your Wildest Streams» er den samme som på «Feeling» fra 2020: Jonas Kullhammar på tenorsaksofon, Martin Myhre Olsen på sopran- og altsaksofon, Vigleik Storaas på piano, Håkon Mjåset Johansen på trommer og cymbaler og Bjørn Marius Hegge på bass. Sistnevnte har også komponert låtene.

«Beyond Your Wildest Streams» starter med trommer. Et drøyt minutts rytmisk velsmakende aperitiff. Håkon Mjåset Johansen setter oss i driv og lader forventningene til hva som vil komme. Det er et like uventet som velfungerende grep, og når bandet styrter inn i tettsittende arrangement, lar jeg meg villig omslutte. Bjørn Marius Hegge har teft for godlynte temaer og innbydende opplegg. Han lar det tilsynelatende enkle mingle med det vriene.

De to saksofonistene har det til felles at de åpenbart mener det de spiller. Påtrykket og svingfornemmelsen i «Musak» og fortellergleden i «The Pentatone Suite I, II og III» har øverste hylle som hjemmeadresse. Den struttende dyktigheten til de to utøverne får det intrikate til å renne uanstrengt. De får musikkens mange stillag til å samle seg. «Beyond Your Wildest Streams» er et variert album. Hegges komposisjoner peker hit og dit. Mot 60-tallsmusikken på Blue Note, mot Coltrane, Cannonball og Ornette, men de står også stødig på kvintettens egne bein. Det melodiøse og rytmisk innbydende får en personlig vri i femkløverets hender. De klarer til og med å gi tyngde til det oppstemte.

Vigleik Storaas er storveis til stede, både i bakkant og i front. På sistesporet, med den artige tittelen «Til Viggis», kan han høres som stilkjenner og utøver av fremste sort. Både han og bandet skaper oppdrift i musikken, og hovedpersonen Bjørn Marius inngår i det solide drivverket som pumper substans helt ut i ytterkantene. Det er ingen som veier tyngre enn noen andre i dette bandet. De gjør lagspillet til sitt fremste anliggende. Jeg sitter igjen med mye av det samme inntrykket av «Beyond Your Wildest Streams» som jeg hadde av «Feeling» for et par år siden. Det smittende overskuddet og musikkens lettfattelige vesen fungerer oppkvikkende. Den lette tonen er lett å ta inn, fordi den ikke er enerådende.

Fra forsiden

Nyheter

Ototoi spilte seg til Jazzintro-finale

Det var Ototoi som sikret seg den andre finaleplassen i Jazzintro 2022 under Maijazz i Stavanger søndag kveld. I juli skal kvartetten kjempe om tittelen Årets unge jazzmusikere 2022, lanseringspakke fra Norsk jazzforum, mentorprogram støttet av Talent Norge samt Gramo-stipend på kr 150 000.

Meld deg på vårt nyhetsbrev