«On my own» cover
Beady Belle
«On my own»
Jazzland/Musikkoperatørene

Stødig på egne bein

PLATE: Varm, vital soulpopjazzgospel fra Beate S. Lechs alter ego, Beady Belle.

Etter 15 år og et halvt dusin album er bandet Beady Belle en saga blott. Men opp av ruinene stiger artisten Beady Belle, også kjent som sanger/låskriver/NMH-lektor Beate Slettevold Lech (42), og hun gjør det på overbevisende vis med sine egne tekster og melodier på albumet «On my own».
Beady Belles alenegang betyr imidlertid ikke at hun er alene i og om musikken på «On my own». Bugge Wesseltoft er fortsatt en bokstavelig talt høyst tilstedeværende støttespiller som drivende pianist/el-pianist, perkusjonist, arrangør, produsent og utgiver, og da hovedopptakene ble gjort i New Yorks Eastside Sound Studio, utgjorde han sangerens svært lojale og uanstrengt autoritative «komp» sammen med det amerikanske radarparet Reuben Rogers (kontrabass) og Gregory Hutchinson (trommer).

Gjester
De to amerikanerne, kjent fra bl a Joshua Redmans og Dianne Reeves’ grupper, har lang erfaring i å takle akkompagneringens ymse utfordringer. På «On my own» plasserer de seg oftest faktefritt, men kraftfullt leverende «bak» i låtene, mens Bugge opererer nærmere selve melodien med sine akkorder og Rhodes-forløp. Som komp funker trioens driv og farger godt under og rundt Beady Belles vokal, og videre hjelper stemningsmettede gjestebidrag/pålegg fra saksofonist Joshua Redman, trompeter Mathias Eick, cellist Audun Sandvik og tekniker/gitarist Fran Cathcart til å umuliggjøre en hver form for alenefølelse. Ta med at Torun Eriksen, Anja Martine Mørk og Beady Belle selv drar til med noe som må være årets klart mest groovy og samstemte koring, og bildet av et tett, swingende og velfungerende fellesskap trer fram, selv om det produksjonsmessig er satt sammen av flere enkeltbiter.

Krise
Tekstene, derimot, forteller historier om å føle seg alene, feilplassert og på randen av eksistensiell krise. Men ikke bare, de handler også om styrken i det å komme seg på beina igjen, kjenne at fotfestet holder og at oppstigningen kan starte. Beady Belle verbalhåndterer disse evige temaene med poetisk nærhet, og formidler innhold og stemninger effektivt i melodier som i form og fasong trekker på så vel blues og modaljazz som på soulpop og gospel. Stemmen hennes er varm, uttrykksfull og vitalt henvendende i alle tempi, og hun timer og fraserer med en sikkerhet som bare utallige konserter foran ulike typer publikum i inn-og utland kan gi en utøver. Hun er rett og slett en glimrende sanger i denne musikken, punktum.

London
Nå står hun foran nye konserter. Først i Tyskland, dernest ikke minst ved London Jazz Festival med Bugge, Christian Meaas Svendsen og Gregory Hutchinson i bandet. Voksne oppgaver, ja visst, men «On my own» mer enn antyder at Beady Belle kan gå trøstig til verket, tryggere enn noen sinne.

Terje Mosnes

Fra forsiden

Now's the time

NTT er tilbake med brev fra USA og Rogaland

Thomas Strønen forteller fra USA-opphold, Jens Borge spør om Statens Kunstnerstipend vet at Rogaland eksisterer, JazzArkivet forteller om sesongen sin, Brian Eno forklarer vitsen med kunsten, Harlem-renessansen granskes på NALF og vi skriver litt om en kulturløs valgkamp.

Nyheter

TONO legger til side varslet endring

TONOs varslede endringer i konserttariffen med blant annet å kreve vederlag av arrangørenes offentlige tilskudd, er nå lagt til side etter press fra arrangørorganisasjonene. Et nytt utvalg skal i tettere samarbeid med arrangørfeltet utarbeide forslag til ny modell, sier TONO.

Meld deg på vårt nyhetsbrev