Stemningsfullt og kontemplativt

Det hviler nærmest en gammelmodighet over denne musikken, og gammelmodighet kan vår tid ha godt av å lytte til. Det vi hører, kommer liksom langveisfra, med bud og kanskje visdom fra fjernere tider. Formen er langsom og lavmælt, og når formidlingen er på sitt beste, er musikken god å trekke over seg. Mathilde Grooss Viddal har satt sammen en blåsekvintett for å favne noe dypt menneskelig. De fem musikerne spiller salmer og refleksjoner. Kildematerialet er hymner og folketoner. Det er ikke nytt at Mathilde Grooss Viddal ser seg langt tilbake for å berike musikken i egen samtid. Hun har blant annet gjort det med FriEnsemblet som er et av de prosjektene hun gjerne forbindes med og som er kjent for sin distinkte sound.

På «Notre Dame – Meditations and Prayers» har hun med seg tenorsaksofonist Børge-Are Halvorsen, trombonist Øyvind Brække og trompetistene Hayden Powell og Per Willy Aaserud. Sistnevnte bidrar også på electronics. Selv spiller Grooss Viddal klarinetter og saksofoner. Det første sporet, «Notre Dame», er både dystert og søkende. Den sakrale grunntonen og den glassklare klangen formidler et alvor man blir sittende å kjenne på. Akkurat den opplevelsen er ikke dette sporet alene om å gi. Viddals blåseensemble kan skape et helt eget sig, en strøm av skiftende lyd, alt avhengig av hvilke instrumenter som skyves fram. Trombonens dype vibrasjoner treffer mørkere steder enn trompetens dagklare klang.

«Reflection I», basert på «Ingen vinner frem til den evige ro», er et vakkert stykke arbeid. Den finstemte melodien kommer i flere avskygninger og fremmer paradoksalt nok en ro det kjennes bra å være i. Så får det være greit at den ikke varer evig. Best liker jeg de sporene som er myke og tilbakeholdne, slik som «Reflection I» De litt mer hektiske, som «Reflection II», registrerer jeg som godt kammerarbeid, uten at innholdet når meg med samme tyngde. Dette er uansett et album med fin variasjonsbredde og overbevisende spill. Bare hør på bassklarinetten og tenorsaksofonen i «Reflection III». Her får vi en preken å ta til seg: «Jeg råde vil alle i ungdommens dage».

Kvintetten klarer å ta meg tilbake, skape en forestilling om noe som var og gi den samme forestillingen inngang til vår tid. Opptakene er gjort i Rainbow Studio og i Færvik Kirke. Det lar seg høre. Når vi kommer til Skottland og «The Boy´s Lament for his Dragon» tar albumet en av sine fineste vendinger. Det gjelder også for «Afterthought» der Viddal og Halvorsen råder grunnen alene. Dette er stemningsmettet stoff, framført med overbevisende meddelelseskraft.