Skjørhetens mester løfter trompeten

Vi har ham nå, har jeg tenkt. Flere ganger. Som om Arve Henriksen skulle ha vært framme. Den store og raskt voksende diskografien hans dokumenterer en kreativitet av de sjeldne, og gjennom alle disse årene har han foredlet og skjøvet på musikken sin, langsomt og retningssikkert. Jeg har nærmest glemt hvor han kommer fra. Iallfall finner jeg det irrelevant nå som uttrykkene hans mer speiler hverandre, enn de reflekterer noen andres.
«The Height of the Reeds» startet som bestillingsverk til byen Hull som var Storbritannias kultrhovedstad i 2017. Det er ment som en feiring av forholdet mellom byen og de skandinaviske landene. Publikum kunne lytte til musikken, iført hodetelefoner, mens de gikk over Humber Bridge. Verket er komponert av Arve Henriksen, Eivind Aarset og Jan Bang og inneholder viktige bidrag fra lydkunstner Jez Riley French. Han har gjort feltopptak av selve brua, elva under, kjøretøyene, stålwirene, hjulene mot asfalten og av pusten i sivet. Lydene er mesterlig inkorporert, og Opera Norths kor og orkester gir farge til helheten på ytterst diskret vis. Den distingverte poeten Nils Christian Moe-Repstad er også inne i prosjektet. Titlene på låtene er hentet fra hans tekster. Da verket ble framført i Hull, ble diktene hans visstnok resitert på brua, av to voksne skuespillere og et barn.
Det låter både gåtefullt og tiltrekkende kjølig, vakkert og intimt. Musikken bukter seg fram, glir og ånder. Henriksens trompet er inkarnasjonen av sårhet. De rommene som får lov til å åpne seg mot stillhet, senker pulsen i stoffet og setter andre partier i relieff. Det er en slående balanse og en dramaturgi som fascinerer. Vi hører et lite slipp fra Aarsets gitar, over et tynt elektronisk belegg. Det er så skjørt at det appellerer til beskyttelsestrangen. Disse musikerne vet hvordan man kvitter seg med overflødigheter, uten at musikken får preg av minimalisme.
«The Swans Bend Their Necks Backwards To See God» får meg til å tenke på skip alene i natten, eller på vei inn mot havnen en tidlig morgen, mens byen ennå sover. Musikken er billedvekkende og drar seg gjerne mot det dystre. Koret og trompeten i «Nymphs And Eurasian Horses» gir oss en himmeltur. På «Pink Cherry Trees» trekkes orkesteret fram og svulmer forsiktig. Det er Alexander Waaktaar som står for kor- orkesterarrangementer. Dirigent er Justin Doyle. Enten Arve Henriksen bruker stemme eller trompet, så beveger han seg i det samme. Man kan lure på hva han bærer på. «The Height of the Reeds» er uansett en ny perle.