«The Height of the Reeds» cover
Arve Henriksen
«The Height of the Reeds»
Rune Grammofon/Musikkoperatørene

Skjørhetens mester løfter trompeten

Det er med svært gode hjelpere Arve Henriksen fortsetter å levere kvalitet.

Vi har ham nå, har jeg tenkt. Flere ganger. Som om Arve Henriksen skulle ha vært framme. Den store og raskt voksende diskografien hans dokumenterer en kreativitet av de sjeldne, og gjennom alle disse årene har han foredlet og skjøvet på musikken sin, langsomt og retningssikkert. Jeg har nærmest glemt hvor han kommer fra. Iallfall finner jeg det irrelevant nå som uttrykkene hans mer speiler hverandre, enn de reflekterer noen andres.
«The Height of the Reeds» startet som bestillingsverk til byen Hull som var Storbritannias kultrhovedstad i 2017. Det er ment som en feiring av forholdet mellom byen og de skandinaviske landene. Publikum kunne lytte til musikken, iført hodetelefoner, mens de gikk over Humber Bridge. Verket er komponert av Arve Henriksen, Eivind Aarset og Jan Bang og inneholder viktige bidrag fra lydkunstner Jez Riley French. Han har gjort feltopptak av selve brua, elva under, kjøretøyene, stålwirene, hjulene mot asfalten og av pusten i sivet. Lydene er mesterlig inkorporert, og Opera Norths kor og orkester gir farge til helheten på ytterst diskret vis. Den distingverte poeten Nils Christian Moe-Repstad er også inne i prosjektet. Titlene på låtene er hentet fra hans tekster. Da verket ble framført i Hull, ble diktene hans visstnok resitert på brua, av to voksne skuespillere og et barn.
Det låter både gåtefullt og tiltrekkende kjølig, vakkert og intimt. Musikken bukter seg fram, glir og ånder. Henriksens trompet er inkarnasjonen av sårhet. De rommene som får lov til å åpne seg mot stillhet, senker pulsen i stoffet og setter andre partier i relieff. Det er en slående balanse og en dramaturgi som fascinerer. Vi hører et lite slipp fra Aarsets gitar, over et tynt elektronisk belegg. Det er så skjørt at det appellerer til beskyttelsestrangen. Disse musikerne vet hvordan man kvitter seg med overflødigheter, uten at musikken får preg av minimalisme.
«The Swans Bend Their Necks Backwards To See God» får meg til å tenke på skip alene i natten, eller på vei inn mot havnen en tidlig morgen, mens byen ennå sover. Musikken er billedvekkende og drar seg gjerne mot det dystre. Koret og trompeten i «Nymphs And Eurasian Horses» gir oss en himmeltur. På «Pink Cherry Trees» trekkes orkesteret fram og svulmer forsiktig. Det er Alexander Waaktaar som står for kor- orkesterarrangementer. Dirigent er Justin Doyle. Enten Arve Henriksen bruker stemme eller trompet, så beveger han seg i det samme. Man kan lure på hva han bærer på. «The Height of the Reeds» er uansett en ny perle.

Fra forsiden

Now's the time

NTT: Kommer det flere musikkbølger nå, går vi fra vettet

Lyse Netter-aktuelle Isak Hedtjärn fra folkjazz til punk, Europa rundt med Maria Schneider og Oslo Jazzensemble, ny norsk rockebølge presenteres på Hærverk i Parken, nytt Trondheims-storband debuterer, Eir Vatn Strøms åtte beste Bislett-minner, Gard Nilssen har ny musikk og en blogghalvdel har endelig fått kick på Jaki Byard.

JAZZPROFILEN

– Rett og slett bare utrolig givende

JAZZPROFILEN: Bassist Roger Arntzen oppsummerer 25 år med bandkolleger i Chrome Hill som utrolig givende og med fintunet kommunikasjon mellom musikerne. I anledning jubileet slipper Chrome Hill nå ny plate: - Vårt siste album inneholder mye ettertanke og melankoli, men vi har ikke sluppet helt taket på jazzrocken.

Meld deg på vårt nyhetsbrev