Moldejazz 2017, mandag 17. juli

Pang-start for Moldejazz

FESTIVAL: Været var elendig og åpningstalene bare i korte glimt bedre, men musikken brakte Moldejazz 2017s første dag til store, minneverdige høyder.

Bildet over: Natalie Sandtorv kvitterte for fjorårets talentpris med godt mottatt konsert.
(foto: Terje Mosnes)

Det siste var det først og fremst pianist Espen Berg/Trondheim Jazzorkesters «Maetrix» og Vijay Iyers «Holding It Down: The Veterans’ Dreams Project» som sørget for. Når også konsertene  med Natalie Sandtorvs «This is my Freedom Nation»-band, Steve Lehmans «Sélébéyone», Ytre Suløen Jass-Ensemble og Cory Henry & The Funk Apostles utløste entusiastiske publikumsreaksjoner, kom Moldejazz nummer 57 fra sin åpningsdag i god behold, om enn stryketørr og småfrøsen i vestlandsværets vindfulle grep.

Brøk og poesi
Espen Berg kvitterte for fjorårets store JazZtipend ved å urframføre sitt 75 minutter lange verk «Maetrix» i Teatret Vårt, der han fra pianoet ledet sin håndplukkede utgave av Trondheim Jazzorkester: Kirsti Huke (vokal), Ola Kvernberg (fiolin), Marianne B. Lie (cello), Sissel Vera Pettersen, Hanna Paulsberg, Eirik Hegdal (saxofoner, klarinett), Hayden Powell, Hildegunn Øiseth (trompet), Daniel Herskedal (tuba), Mattias Ståhl (vibrafon), Ole Morten Vågan (bass), Tomas Järmyr, Hans Hulbækmo (trommer) og Tor Breivik (lyddesign).
Saken fortsetter under bildet.

I mål: Espen Berg og Trondheim Jazzorkester etter endt dyst. Foto: Terje Mosnes
I mål: Espen Berg og Trondheim Jazzorkester etter endt dyst. Foto: Terje Mosnes

På forhånd hadde ryktene spredd seg om et rytmisk «umulig» verk med taktarter fra 13/16 og nedover i brøkhelvetet, men også om et verk rikt på tilgjengelig og poetisk melodikk, og begge deler viste seg å stemme godt. Om hamarsingen Bergs inspirasjonskilder aldri så mye måtte kunne spores både til kultfilmen «The Matrix», til metrikk som sådan eller til Mjøsa i pastoralt solskinn, er det et faktum at konserten rent musikalsk framsto som mer begeistrende enn forvirrende, mer lys enn mørk, mer lyrisk enn gold, mer åpen enn gåtefull, og jeg innrømmer gladelig at den nærmeste musikalske assosiasjonen jeg fikk, harmonisk, dramaturgisk og orkestreringsmessig, var til Maria Schneider Orchestras fabelaktige «Concert in the Garden».
Det må også ha vært en fabelaktig opplevelse for Espen Berg å få sine kompositoriske intensjoner ivaretatt av et ensemble som ikke bare fikk de halsbrekkende rytmebrøkene til å gå opp, men som beholdt musikaliteten gjennom hele verket, også når den rytmiske løkhakkinga pågikk som tåredrivende verst. Rik ensemblesound og soli med fortellerglede og substans i alt fra utagerende friform til uforfalsket melodisk skjønnhet, og noen ordløse vokale slør som antydet en høy brasiliansk himmel over det hele – jo, «Maetrix» var kvittering som holdt, og et verk som fortjener hver ny-oppførelse det måtte få. Hør det gjerne med finstilt kuleramme og kalkulator om du er rytmeanalytisk anlagt, men jeg påstår: Hjerte og puls har en minst like stor plass i verket.

Krig og drøm
Den amerikanske pianisten Vijay Iyer er Moldejazz’ Artist in Residence i år, og etter å ha gjort et frapperende, Monk-inspirert pianostunt under åpningsseremonien, ledet han sitt og hiphop-poeten Mike Ladds «Holding It Down: The Veterans’ Dream Project» på festivalens åpningskonsert i Bjørnsonsalen.
Saken fortsetter under bildet.

STERK ANTI-KRIGSKONSERT:  Vijay Iyer t.v., Mike Ladd og Maurice Decaul i midten.  Foto: Terje Mosnes
STERK ANTI-KRIGSKONSERT: Vijay Iyer t.v., Mike Ladd og Maurice Decaul i midten. Foto: Terje Mosnes

Tekstmaterialet til dette 2012-prosjektet er basert på erfaringene til afrikansk-amerikanske veteraner fra USAs kriger i kjølvannet av 9/11, hovedsakelig i Irak og Afghanistan. Iyer og Ladd intervjuet flere traumatiserte ex-soldater om drømmene deres etter krigsopplevelsene, og med poeten Maurice Decaul, selv ex-soldat, på laget, ble forestillingen til.
Både Ladd og Decaul var på scenen i Molde, sammen med bl.a. gitaristen Liberty Ellmann og trommeslageren Kassa Overall i et ensemble som etter hvert talte ni, hvorav to sterke, kvinnelige sangere. Elektro-akustisk, hiphop- og jazzbasert musikk og poengterte tekstleveringer, bluesfundert sang og et eventyrlig klangnyansert gitarspill avløste hverandre i konserten, som tross språklige utfordringer og følgelig redusert tekstforståelse ble en knallsterk opplevelse som aldri etterlot tvil om hvor Iyer/Ladd/Decaul & co står i forhold til krig og krigens evigvarende redsler.
Iyer fortalte at veteranprosjektet var det første han tenkte på da han fikk forespørselen om å være Artist in Residence. Etter å ha opplevd konserten, i all sin upretensiøse, men desto mer slagkraftige form, er det enkelt å forstå den innskytelsen. Noen konserter er gjort av et stoff som gjør dem større enn seg selv, «Holding It Down: The Veterans’s Dream Project» er en slik og har som sådan skapt seg sin egen lille nisje i Moldejazz-historien.

JazZtipendiater: F.v., Tomas Järmyr, Petter Kraft og Oscar Grönberg. Foto: Terje Mosnes
JazZtipendiater: F.v., Tomas Järmyr, Petter Kraft og Oscar Grönberg. Foto: Terje Mosnes

Nye millionærer
Så hører det også med til historien at neste års JazZtipendiat ble utropt i formiddag. SpareBank 1 SNMs stipend, som nå verdsettes til 1 million kroner, havnet hos de tre svenske Jazzlinje-utdannete, trondheimsbosatte svenskene Petter Kraft, Tomas Järmyr og Oscar Grönberg, og deres prosjekt «Trondheim Jazzorkester og The MaxX». Jazzinorge.no gratulerer og venter spent på å høre kvitteringskonserten om et år.

Terje Mosnes (tekst/foto)

Fra forsiden

Now's the time

NTT: Lesh is more

Bent Sæther og Morten Ståle Nilsen minnes Phil Lesh, essay om Grateful Dead og konsertrapport fra The Messthetics og James Brandon Lewis.

Nyheter

Buddy-prisen til Maria Kannegaard

Pianist og komponist Maria Kannegaard ble torsdag kveld tildelt norsk jazz’ høyeste utmerkelse, Buddy-prisen for 2024. En formidabel og særegen pianist som har beveget og berørt et stort publikum med sin musikk, sier Norsk jazzforum i sin begrunnelse for prisen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev