Originalt, medrivende og virtuost

Etter godt mottatte konsertframføringer ved Festspillene i Nord-Norge og Tromsø Jazzfestival i sommer, er Jakop Janssønns verk «Bricoleur» her på plate i all sin historiefortellende og bildeskapende prakt.

Ikke «all sin» på den måten at komponist, producer, trommeslager, perkusjonist og kalimbaspiller Janssønn, tubaist Daniel Herskedal og fele- og kantelespiller Håkon Aase serverer ferdig fortalte og fremkalte historier og bilder – langt ifra. Men når Janssønns supervitale trommespill går i tannhjul-dialog/trialog med Herskedal og Aases skiftende melodiføringer og komp, oppstår en henvendelse som nærmest både inviterer og oppfordrer til videredikting i lytteren.

Janssønns melodier er ikke av de mest komplekse, men de lever til gjengjeld et spennende rytmisk liv. I dansen mellom taktstrekene antar Herskedals virtuose tubaspill, nok en gang tilsynelatende uanstrengt, karakter av alt fra tonalt boblebad til melodisk meditasjon, mens Aases ditto fabelaktige felekunst låter som om fiolinen hans har mikroutgaver av Gidon Kremer, Myllarguten og diverse jazzfiolinister boende som klangskapende husvenner inne i kroppen. Til sammen – noen ganger også supplert av en spenstig strykekvartett fra Arctic Philharmonic – kan denne trioen lydmale i om ikke alle, så iallfall de fleste av regnbuens farger, og den utfolder seg da også med en intensitet som er preget av alt annet enn nøling. Fort eller langsomt, tett eller transparent, heftig eller løslemmet – alt er på plass, og det i så dramaturgisk effektiv orden som det sømmer seg for en komponist med adskillig film- og teatermusikk på samvittigheten. (Bare hør på de siste 10 minuttene, for eksempel.)

Og mer enn komponist: Jakop Janssønn (34) fra Tromsdalen er bachelor i utøvende trommespill fra Norges musikkhøgskole, og spilte en viktig rolle som musiker og produsent på Marja Mortenssons spellemannprisvinner «Mojhtestasse» (der også Daniel Herskedal er med). Han har også satt sitt avtrykk på Avantgongs selvtitulerte 2017-album og norsk-russiske Treskatresks fine «Man in the Sea» (2019). Når han har valgt «Bricoleur» som tittel på sitt debutalbum som leder – en bricoleur er en som bygger/lager/skaper noe av tilfeldige eller løsrevne elementer som likevel viser seg å passe sammen – er det sikkert flere grunner til det, men hovedgrunnen er antakelig den som pressemeldingen for verket beskriver: «Slik Askeladden fant ting på veien, har trommeslager og komponist Jakop Janssønn hentet inspirasjon på reise gjennom sin egen nordlige kulturarv (…) en musikalsk oppdagelsesferd inn i sin egen bakgrunn som nordboer med flere identiteter. Janssønn låner tonespråk og rytmikk fra alt fra slåtter til joik, med elementer fra både norsk, russisk, samisk og islandsk tradisjonsmusikk».

Javisst, nordkalottradisjon så det holder, med litt jazztilnærming i kastene, og den brikolasjen som trer fram i løpet av albumets 50 minutter er virkelig en nyskapning. Ikke bare på grunn av alle de ulike inspirasjonskildene og den originale instrumentsammensetningen, men først og fremst fordi hver av de tre musikerne har så svær verktøykasse at de makter å føye alle bitene sammen til et helt, originalt og medrivende uttrykk. Godt lydfestet (Håkon Elias Hansen/Kysten Studio) og vakkert coverfoto-prydet (Inghild Karlsen) er «Bricoleur» blitt et album som står seg fra første lytting, og som deretter bare vil fortone seg som mer og mer spennende jo tettere du lar det slippe innpå deg.