«Man in the sea» cover
Treskatresk
«Man in the sea»
Finito Bacalao Rec./Musikkoperatørene

Norsk-russisk slik vi gjerne vil ha det

Treskatresks første album er både en flott lytteopplevelse og nødvendig påminnelse .

Treskatresk er en norsk/russisk kvartett bestående av saksofonist Ola Asdahl Rokkones, pianist Andrei Kondakov, bassist Vladimir Volkov og trommeslager Jakop Janssønn. «Man in the sea» er deres første album, og hvis alt samarbeid mellom Norge og Russland hadde vært like positivt og bejaende som dette, ville verden ha vært et hyggeligere sted og nattesøvnen roligere for oss alle.

Treskatresk har holdt på i fire år og var sist å høre live under Varangerfestivalen, Tromsø Jazzfestival og Oslo Jazzfestival tidligere denne måneden. Navnet er et russisk ordspill på treská (torsk) og tresk (knitre), men selv med pomorhandelen mellom Nord-Norge og det nordvestlige Russland friskt i minne (ca. 1740 – 1917!), der så vel klaskende torsk som  knitrende pengesedler inngikk, kreves livlig fantasi for å koble «torskeknitring» til de lydlige uttrykkene som kvartetten skaper. Snarere handler det om særdeles vital akustisk kvartettjazz fra fire instrumentalister som både hver for seg og sammen leverer på utsøkt nivå, i hele spennet mellom stemningsfullt balladespill og godt oppfyrt stå-på-musisering.

Turné-frukter
Volkov, Rokkones og Kondakov har levert tre låter hver til platerepertoaret, Janssønn to, og alle springer ut av en 2017-turné i Russland og Norge der hver stopp på reiseruta inspirerte en ny låt som fikk sin urframføring den påfølgende kveld. Titler som på Janssønns vidåpne, pianotonedryssende «Kabelvåg» og Kondakovs vakre, sorgsmilende «Ukrainian Song» er i så måte selvforklarende, mens samme Kondakovs «Pat» reiser spørsmålet om hvor på turneen den gnistrende pianisten ble overmannet av trangen til å hylle Pat Metheny, noe han og bandet for øvrig gjør på heftig Brasil-inspirert vis.

Titler og stedlig inspirasjon satt til side, står alle låtene på «Man in the sea» uansett støtt nok til å engasjere. Uttrykksmessig veksler de mellom Volkovs strengesyngende ballademelodiøsitet, Rokkones’ fusionflørtende Mike Brecker-ekspressivitet og Janssønns søking mot natur-inspirerte klanglige og rytmiske elementer. Det siste kommer ikke minst til uttrykk i trommespillet hans, som foregår på et sett der skarptromma er erstattet av djember med reinskinn.

Påminnelse
I tillegg til å ha stor musikalsk egenverdi, er Treskatresk og «Man in the sea» også en (dessverre) nødvendig påminnelse om at det foregår spennende, kvalitativt fremragende jazzmusisering i Norge, også utenfor de mest mediebelyste klubb- og utdanningsmiljøene i Oslo, Trondheim og Bergen. «Man in the sea» utgis av det Tromsø-baserte selskapet Finito Bacalao Records, som Rokkones i sin tid var med på å starte, og når den 36 år gamle saksofonisten/komponisten ikke er en sterkere lysende stjerne på det norske jazzfirmamentet enn han vitterlig er, må det først og fremst skyldes at han har valgt å beholde Tromsø som base for sin virksomhet innen jazz og klassisk musikk. Manglende saksofonistiske ferdigheter kan iallfall ikke være årsaken, noe «Man in the sea» til fulle dokumenterer.

På samme vis er plata nok en påminnelse om at det finnes russiske jazzmusikere som ikke står tilbake for noen, og som bør kunne være interessante samarbeidspartnere for flere norske utøvere. Det er med andre ord all grunn til å ønske at torsken vil fortsette å knitre i nord, og gjerne med hyppige avstikkere sørover også.

Fra forsiden

Meld deg på vårt nyhetsbrev