Når 3 x trio = septet
Thomas Strønens «Time Is A Blind Guide» er et kinderegg av et band og en multiskimrende perle av et album.
«Time Is A Blind Guide» er navnet på både Thomas Strønens nye ECM-album og på det ensemblet som framfører musikken hans: engelske Kit Downes (piano) og Lucy Railton (cello), fiolinist Håkon Aase, bassist Ole Morten Vågan og trommeslager/perkusjonist Strønen selv sammen med perkusjonistene Siv Øyunn Kjenstad og Steinar Mossige. Bandet springer ut av den konstellasjonen som Strønen satte sammen til sin Conexions-konsert på Nasjonal jazzscene Victoria i 2013, og gir komponisten Strønen et kinderegg av en septett: Pianotrio, strykertrio og perkusjonstrio i en og samme besetning.
Denne muligheten til å utvikle uttrykket langs en original, mangfoldig klingende jazz/kammer/samtids-akse utnytter Strønen godt. Med «melodisk», «faste, men skiftende rytmer» og «akustisk» som stikkord, varierer han musikken fra ekspressiv, hardtswingende stå-på jazz («The Stone Carrier» og tittellåta) via pizzicatodrevet meditasjon («Pipa») og tunge orkestrale forløp («Lost Souls») til de rene perkusjonsstykkene «Everyting Disappears» (I & II). Det første av disse virker å være en duoimprovisasjon med Downes; den andre, tilegnet Strønens avdøde Meadows-kollega, pianisten John Taylor, låter som et solostykke, om da ikke perk-trioen jobber så tett og innforstått at øret bedras.
Kit Downes leverer solid, swingende pianospill i fin synk med perkusjonskompet, og Ole Morten Vågan forener som alltid oppgavene som harmonisk ankerfeste og drivverk på vitalt vis.
Lucy Railton, veletablert samtidsmusikk-aktør og sammen med Downes kjent som duoen Tricko i hjemlandet, glir sømløst inn i ensemblet, uansett hvilken vei Strønen tar det og uansett om strykerkollega Aases fiolin bærer bud om Telemark eller Midtøsten. Sammen med Downes gir hun også velkomment klanglig påfyll til den særdeles livlige perkusjonskraften som holder musikken i konstant duvende, drivende, dansende eller stakkato-skridende bevegelse og blir et stadig viktigere element i det helhetsinntrykket som etter hvert trer fram gjennom albumets drøyt 50 minutter.
Thomas Strønen, som denne høsten også har et ferskt ECM-album ute med Food (Strønen, Iain Ballamy, Christian Fennesz), turnerte i Japan med Time Is A Blind Guide i september og skal til India med bandet nå før jul. Til våren venter nye konserter i England, der bandet hadde stor suksess på Cheltenham Jazz Festival i fjor, og med dette nye albumet som visittkort kan førsteamanuensis Strønen fort bli nødt til å skaffe seg vikar ved Norges musikkhøgskole når festivalarrangører i inn- og utland for alvor får ørene opp for Time Is A Blind Guide.
Terje Mosnes
