Lekekameratene 10 år etter «mirakelkonserten»

Fram til nå har musikalsk dokumentasjon av det 18 år lange til-og-fra-samarbeidet mellom Trondheim Jazzorkester og Chick Corea bare vært allment tilgjengelig på ett album, 2005s «Live in Molde». Der finnes til gjengjeld det meste av «mirakelkonserten» ved Moldejazz i 2000, det smått  sensasjonelle første kapitlet i TJO/Skomsvoll/Corea-historien, men de påfølgende – rikskonsertturneen i 2001, konsertene i New York og Tokyo i 2006, turneen i Norge/Sverige i 2010, Blue Note-konsertene i New York i 2016 samt konsertene ved North Sea Jazz Festival i fjor og i Oslo, Stavanger og Trondheim nå i mai – har ikke satt albumspor etter seg før nok et konsertalbum nå foreligger: «What Game Shall We Play Today».

2001/2010
Den timelange plata åpner med arrangør/dirigent Erlend Skomsvolls «Suite No. 2», der Corea drysser glassklare, lyse pianotoner over TJOs fanfareaktig kanon-crescendo. Opptaket er fra turnékonserten i Oslo Konserthus i 2001 og besetningen er den samme som i Molde året i forveien: saksofonistene Frode og Atle Nymo, Tor Yttredal, John Pål Inderberg og Kjetil Møster; trompetistene Tore Johansen, Torgeir Andresen og Mathias Eick; trombonisten Øyvind Brække, hornisten Inge H. Mortensen, tubaisten Øystein Baadsvik og kompet Hans Chr. Frønes (gitar), Steinar Raknes (kontrabass) og Håkon Mjåset Johansen (trommer). Ni år seinere er den samme besetningen samlet på ny, nå utvidet med Sissel Vera Pettersen (sang, saksofoner), og resten av albumet består av konsertopptak fra denne høstturneen i 2010 der publikum i Molde, Trondheim, Umeå, Stockholm og Oslo fikk stifte bekjentskap med et nytt knippe Skomsvoll-arrangerte/re-komponerte Corea-låter.
Coverteksten mangler info om hvor hver enkelt låt er tatt opp, men uansett blir det fort klart at musikken nå framføres av TJO-musikere som siden Molde 2000 har spilt på seg ferdigheter og selvtillit. Band og stjernesolist virker trygge på hverandre der de formidler med autoritet, overskudd og lekenhet, og sånn sett framstår «What Game Shall We Play Today» som et «bedre» album enn «Live in Molde». Det skyldes også, og ikke minst, at spesielt Sissel Vera Pettersens eminente sang/stemmebruk og John Pål Inderbergs improviserte, dadaistiske dialog med Corea kommer som to herlige utvidelser av farge- og utrykkspaletten.

Barnesanger
Arrangør Skomsvoll hadde før 2010-turneen satt mesterklørne i Coreas «What Games Shall We Play Today» (sunget av Flora Purim på ECM-albumet «Return to Forever» fra 1972), «Pledge for Peace» (fra 2013s «The Vigil») og noen av Coreas «Children’s Songs». (På albumet kommer «Children’s Song No. 5» som en ensembleforlengelse av Mathias Eick/Coreas duettframføring av Rodrigos berømmelige «Concierto de Aranjuez»-tema, jazz-ikonisert av Miles Davis/Gil Evans i 1960 på «Sketches of Spain».) Både «Pledge…» og «What Game…» byr på klanglig spennende ensemblepassasjer, gode soli av hhv Tor Yttredal og Tore Johansen og forrykende pianotrio-forløp, og arrangør Skomsvoll og pianist Corea viser også kreative muskler i «barnesangene», inkludert Skomsvolls «My Guitar», som er som alt annet enn barnemat å betrakte. Samarbeidet mellom den rytmisk/perkusjonistisk  hyperbevisste Corea og tospannet Raknes/Mjåset Johansen når også noen solide høydepunkter, med «Children’s Song No. 17» som ett, og kanskje hører vi på dette albumet årsaken til at Corea svarte umiddelbart ja da Mjåset Johansen inviterte ham til sin spesialkvartett for Kongsberg Jazzfestival i 2014. Også Atle Nymo skinner på «No. 17», både han og Corea trår til som om de har 60-tallets ekspresjonistdjevel i hælene, og de får følge av bandet som ikke er vonde å be opp når Skomsvoll (antakelig) leviterer.

0% – 25%
Med «What Game Shall We Play Today» faller altså del nummer to på plass i den tilgjengelige, lydlige dokumentasjonen av dette usannsynlige, men desto mer fabelaktige samarbeidet. Vi kan bare håpe at et tredje album med opptak fra 2016/17/18 før eller seinere materialiserer seg, først og fremst på grunn av musikken, men også med en oppløftende statistisk detalj som bonus: 2000-versjonen av Corea/Skomsvoll/TJO hadde en kvinneandel på 0 %, 2010-versjonen høynet til 5,9 %, mens 2016/17/18-versjonen er oppe i 25 %. Av og til synes det som om verden går framover, vel verdt en albumdokumentasjon, dét også.