Kvintett med kraft og klasse

Er «Multiverse» Anders Lønne Grønseths magnum opus? Iallfall må dette ferske albumet være en god kandidat fra saksofonisten/komponisten som for alvor gjorde sin entré på den norske jazzscenen med Sphinx i 2002. Siden den gang har han foretatt noen originale veivalg – Mini Macro Ensemble og trioen med Debashish Bhattacharya og Kenny Wessel er blant dem – men med «Multiverse» er han tilbake fra kammer og fjern øst i den moderne, vestlige jazztradisjonen. Og dét i en kvintett som på medrivende vis forener kontrollert melodiøsitet med sitrende improvisasjonslyst: Hayden Powell, trompet; Espen Berg, piano; Audun Ellingsen, kontrabass; Einar Scheving, trommer og ham selv på sopran- og tenorsax samt bassklarinett.
Det gir seg utslag i musisering som varer 54 minutter på plata, men som har i seg innhold for dager og ukers lytting.

Fellesskap
Anders Lønne Grønseth har signert de seks komposisjonene på «Multiverse», men lar kvintetten utvikle dem i et relativt improvisert fellesskap der dialoger, pianotrioer, kontrapunktiske melodipassasjer og jazz-klassiske tenor-trompet-unisonpartier avløser hverandre mellom kor og kollektive improvisasjoner. Album-  og låttitler – «Multiverse», «Parallelism», «Accelerated Expansion», «Holographic», «Quantum Reality (The Lick)», «Möbiusstrimmel», «Possible Worlds» – mer enn antyder ideer om parallelle virkeligheter, kosmiske mysterier og ulike virkelighetsoppfatninger som basis for komponeringen, men for å si det sånn: Det går fint an å la seg begeistre over albumet uten å lage seg sitt eget möbiusbånd eller gruble seg grønn over universets ekspansjon. Det holder helt fint med den helhetlige uttrykksautoriteten som skapes av Lønne Grønseths både lyriske og labyrintiske saksofonutfoldelse, Powells hele, sikre trompettone og nydelig formulerte spill, Bergs forrykende soli og eminente bidrag bak solistene, Ellingsens årvåkne, pulserende bassdriv og Schevings rike, velintegrerte trommebidrag.

Intuitivt
Scheving, islandsk og merittert som både trommeslager og komponist, er et nytt bekjentskap for meg, og ett jeg gjerne hører mer av. Den den lange linja i bandkonstellasjonen ivaretas av parhestene Lønne Grønseth/Ellingsen, som har spilt sammen i 20 år og drevet plateselskapet Pling Music siden 2008. Jeg innbiller meg å «sense» en spesiell, intuitiv kontakt mellom de to, men må presisere at det uansett ikke mangler øyeblikk der hele kvintetten later til å være styrt av én felles hjerne, hvilken virkelighet den nå enn måtte befinne seg i. Kanskje kan en bebudet konsertturné i 2019 gi svar på akkurat det spørsmålet, jeg akter iallfall å oppsøke muligheten for et live-svar så fort det foreligger.