Godt gjenhør med Gjørvad og «Here Comes The Sun»
En smågenial versjon av «Here Comes The Sun» topper Sverre Gjørvads tredje album.
Voi River er Sverre Gjørvads tredje album i eget navn, etter «Denne lille pytten er et hav» (Curling Legs, 2001) og «Patience for the Little Things» (Reflect, 2011). Trommeslager/komponist Gjørvad, utdannet ved Jazzlinja i Trondheim og kjent fra bl.a. Storytellers og Dingobats, var i en periode distriktsmusiker i Nord-Trøndelag før han slo seg ned i Hammerfest i 2006, og «Voi River» er da også innspilt i nord, nærmere bestemt Tromsø.
Eksepsjonell
De Tromsø-baserte og særdeles velspillende musikerne Kristian Olstad (gitarer), Dag Okstad (bass) og Herborg Rundberg (el. og ak. tangenter, klokker, stemme) er Gjørvads medsammensvorne, og kvartetten klinger inspirert og fokusert i så vel lederens egne komposisjoner som i «lånegodset». Det siste består av den avdøde Hammerfest-musikeren og kulturprofilen Geggen Maunos «Langt igjen» og Beatle George Harrisons «Here Comes The Sun», og disse blir stående som albumets to melodiske høydepunkter blant mye klanglig lekenhet og riffglad rytmikk.
Gjørvad setter tonen med «Vi ser», en elektroakustisk ouvertüre som puster opp stille sus av gåtefull uendelighet før den leder inn i en eksepsjonelt fin versjon av «Here Comes The Sun». Denne perlen av en «Abbey Road»-melodi er i seg selv en genistrek, men Gjørvad & co går originalversjonen en høy gang der de tar ned tempoet, lar melodien puste og de fine harmoniske detaljene skinne i all sin enkelhet. Når de også forsterker det meditative raga-elementet ved å gjenta oppgangen mellom de de seks «sun, sun, sun, here it comes»-repetisjonene og selve verset hele åtte ganger, mot originalens ene, er det som om vi endelig får høre hele «Here Comes The Sun»-fortellingen for første gang, uten tekst, men minst like rik likevel. Versjonen er en dramaturgisk uimotståelig innertier, og teksten har vi jo dessuten i hodet, uansett.
Jam-feeling
Mellom «Here Comes The Sun» og den avsluttende «Langt igjen» byr albumet på tre korte Gjørvad-komposisjoner der «Halvor» er trommeslageren i dialog med et opptak av seg selv i rapsodisk utfoldelse på xylofon; der «Do The Math» er en joggende melodistrofe-lek over drivende trommer/bass-komp og der «Tinkle» låter som en up-tempo skalaøvelse for viderekomne. Disse tre er rammet inn av to lengre låter, «The Year Of The Lemmings (That Ruined Everything)» og «Håja With A Tablecloth», og begge formidles med tiltalende, kreativ jam-feeling der kvartetten beveger seg i notert og improvisert lende. Kanskje er ikke «Voi River» som helhet en musikkopplevelse som flytter fjell, men viljen til originalitet og evnen til vital tilstedeværelse i musiseringen, også i alt det som utspilles utenfor Beatles-sonen, gjør uansett inntrykk, og albumet fester seg som et trivelig gjenhør med en fin trommeslager i godt selskap med musikere som vi gjerne hører mer fra.
