Oslo Jazzfestival, Herr Nilsen, 12. august 2015 cover
Oslo Jazzfestival, Herr Nilsen, 12. august 2015

Lage Lund imponerte mer enn Lage Lund Trio på stappfull klubbkonsert.

Tekst og foto: Terje Mosnes

Skarp notelesing, f.v. Lage Lund, Joe Sanders, Jorge Rossy. (Foto: Terje Mosnes)
Skarp notelesing, f.v. Lage Lund, Joe Sanders, Jorge Rossy.
(Foto: Terje Mosnes)

Brooklyn-bosatte Lage Lund (36) spiller relativt sjelden i Norge og har ingen markedsføringshjelp her hjemme fra plateselskapet sitt (Criss Cross). Likevel var Herr Nilsen godt stappa av folk i alle aldre da Oslo Jazzfestival presenterte den eminente gitaristen i trio med bassist Joe Sanders og trommeslager Jorge Rossy onsdag kveld, og konsentrert lytting tydet på at mange var kommet for om mulig å fravriste Lund en og annen hemmelighet. De hadde i så fall mye å velge blant.

Flyt
Skjønt, hemmelighet og hemmelighet – «ferdighet» er et mye riktigere ord enn når det gjelder den musiseringen som har gjort Lund til en høyt respektert leder og svært ettertraktet medmusiker på den konkurransedirrende New York-scenen. Spillet hans har en flyt og tonedistinkthet på drømmenivå, det swinger uavlatelig, og ikke minst opererer Lund med akkorder og akkordprogresjoner som gjør musikken både original og til tider fascinerende nær «umulig».

På Herr Nilsen viste han alt dette i et repertoar satt sammen av egne komposisjoner (bl a «Circus Blues», «Rumspringa», «Old Horsey») og andres (Bobby Hutchersons «Isn’t This My Sound Around Me?» og Irving Berlin-standarden «How Deep Is The Ocean»). Det ga mye mediumtempo, mye nedpå-ro og mange lange improvisasjoner, og gitaristen Lund utfoldet seg hyppig i all sin solistiske velde.

Eminent - og konsentrert: Lage Lund. (Foto: Terje Mosnes)
Eminent – og konsentrert: Lage Lund.
(Foto: Terje Mosnes)

Uforberedt?
Det som ikke fungerte like bra, iallfall i mine ører, var triosamspillet. Den ellers så utmerkede trommeslageren (i seinere år også pianisten) Jorge Rossy (Brad Mehldau Trio 1995-2005) virket lite hjemme i låtene, og tilførte ikke mye driv og support i tillegg til den noe nølende fargeleggingen.

Kontrabassist Joe Sanders, også han godt etablert i New York-toppsjiktet, virket mer komfortabel i forhold til Lunds spill og leverte dessuten fine soli, men den bass-trommer-motoren som det gjennomsiktige trioformatet er så avhengig av, tente aldri skikkelig. Sammenliknet med Lunds «faste» triokomp, Ben Street og Bill Stewart, låt samspillet heller famlende; dermed ble det en klubbkonsert med solide enkeltprestasjoner, først og fremst fra Lund, som hovedbeholdning.

Men det var ikke lite, bare det.

Fra forsiden

Festival

NTT: Spiller til fløyta går

Henriette Eilertsen solodebuterer på fløyte, Håvard Wiik anbefaler solopianofavoritter og Kafé Hærverks Vegard Heskestad er oppgitt over Kulturrådet.

I.P.A. – Victoria Nasjonal Jazzscene, 16. september 2021

Bandet som har alt

Kvintetten gjør deg iallfall grundig bortskjemt.

Meld deg på vårt nyhetsbrev