Tilberedning av te er en kunst! Det er jammen konsertarrangering også, og med General Post Office på Tedans traff de spikeren på hodet.
Av Susanne Lohne Iversen
Tedans er en nyoppstartet konsertserie drevet av musiker Aksel Øverås Røed og Nils Are Drønen, te-connoisseur og innehaver av Tedragen som importerer te av fine sorter fra Japan og Kina. Som de selv sier, “tilberedning av te er ein kunst”. Det er jammen konsertarrangering også, og her har de truffet spikern på hodet.
Bryggen i Bergen er ikke akkurat stedet man forbinder med gode kulturopplevelser. Den definitivt mest turistifiserte delen av Bergen preges stort sett av endeløse køer av folk og bilveien man har latt ligge der som et skittent bilde på etterkrigstidens byutviklingspolitikk. Men noen fordeler har en verdensomspennende pandemi, og for oss som ikke livnærer oss av turisme er en av dem at turistene er borte.
Og så er det jo en grunn til at turistene flokker til Bryggen. Den flere hundre år gamle skeive trebebyggelsen gir fra seg en følelse som du bare finner sånne steder, og en eim av bybrann, klippfisk, mjød og regn. Og når sola varmer ned på torget ved Traktøren etter at klokka har slått tjueen, så er det virkelig duket for en fin opplevelse.
General Post Office består av nevnte Røed på saksofoner og munnspill, Isach Skeidsvoll på tangenter, Torkil Hjelle på kontrabass og Sigurd Steinkopf på trommer. Ifølge bandet selv forkynner de fri blues til folket, og det er sånn det føles også.
Blues og frijazz er ikke en vanlig kombinasjon, men stilene kler hverandre så godt at det er merkelig at ikke flere driver med dette her. Man kan jo si mye fint om moderne popmusikk, men lite formidler vel råskapen i menneskedyrets gjennomtrengende og altomfattende glede eller sorg som bluesen.
Det sagt, General Post Office sin musikk er alt fra sørgelig. De fleste låtene er bygget over melodier i blues-skala, som guttene river fra hverandre, kjører gjennom en improkvern og limer sammen igjen. Bluesen klinger av Howlin’ wolf og jazzen er hard og moderne. Det er veldig gøy at noe som skiller seg så mye ut i Norge likevel er så folkelig, dette er musikk som treffer bredt og rockefoten går på store deler av publikum mellom impropassasjene.
Musikerne fant hverandre på Griegakademiet og er også involvert i prosjekter som Toivo quintet, Bear Brother og Marstrander trio. Isach Skeidsvoll er plateaktuell med storebror Lauritz og Spirit without fire within.
Å se på Skeidsvoll spille er en opplevelse i seg selv, han spiller så fort og mye at soloene blir mer som tepper av lyd og rytme der man aner akkordene imellom lange løp og klangflater, og fingrene hans løper over tangentene med en uanstrengthet som bare kan følge av å ha utøvd instrumentet sitt i helt hinsides mengder. Isach personifiserer en eller annen ur-jazz-ånd, som en blanding karakterene Arve Blubers fra Hit for hit og en g(eni)al professor av typen Dr. Emmet Brown, bare at han faktisk spiller bra i tillegg.
Skeidsvoll og Steinkopf kommuniserer tett under konserten og noen passasjer oppleves som en samtale mellom dem der Steinkopf noen ganger løper etter og noen ganger drar. Hjelle spiller på et tidspunkt en nydelig solo – roer ned hele konserten i en lang stund og sier det han vil si med klar stemme. Og når han avbrytes av Skeidsvoll fortsetter han nesten insisterende for å få snakka ferdig.
Røed er bandleder og som en pappa som holder i trådene og passer på at de kommer sammen, mens han også spiller masse fine solopartier. Og det er jo forløsende når bandet, som på noen tidspunkt virker å nesten ikke vite selv hvor de er på vei, samles i låtens tema på ny. General Post Office har plate i trykken som kommer i høst, og det blir spennende å høre om bandet klarer å formidle den overstrømmende spillegleden og råskapen på innspilling.
Det blir flere Tedans-konserter utover sommeren, og neste gang er allerede om en uke, når Øyvind Skarbø møter Sigbjørn Apeland. Her må Bergenspublikummet kjenne sin besøkelsestid!
