«Before Nightfall One» cover
Ingar Zach/Speak Percussion
«Before Nightfall One»
Sofa/Musikkoperatørene

Fra perkusjonsmusikkens spennende enemerker

Ingar Zach er i godt selskap når han tar oss inn i lydmagien.

Helt siden jeg hørte perkusjonisten Ingar Zach første gang, har jeg forbundet uttrykkene hans med tydelighet og gjenkjennelige spor, men det er det uforutsigbare som setter spiss på opptredenene hans. Enten han inngår i ensembler eller han opptrer solo, er spillet hans preget av lekenhet og omgitt av alvor. Jeg finner en egen estetikk i musikken hans, et sterkt personlig drag, i langsom forandring.

I dag er det vanskelig å forestille seg norsk musikkliv uten plateselskapet Sofa, som Zach startet sammen med gitarist Ivar Grydeland. Selskapet har dokumentert viktig musikkaktivitet og vært en kanal for kreativt virke med skarp egenprofil. Det begynner virkelig å bli lenge siden jeg første gang lot meg tiltale av trioene Tri-Dim, med Håkon Kornstad og David Stackenäs og Huntsville, med Ivar Grydeland og Tonny Kluften. I løpet av de siste to tiårene har Ingar Zach vært involvert i en rekke mildt sagt spennende band og prosjekter. Mural, Looper, LabField og O3 er noen av dem. Et av de sterkeste har vært Dans les Arbres, kvartetten med Christian Wallumrød, Ivar Grydeland og Xavier Charles. I samme periode har han gjort solokonserter og utgitt plater der han spiller alene. «Percussion Music», «In», «M.O.S.» og «Le stanze» er fire utgivelser å gå til dersom man vil inn i de delikate og fordrende lydnarrativene Ingar Zach skaper. Den som har sett perkusjonisten sette den store tromma – gran cassa – i bevegelse på scenen, har opplevd hva alternativ tilnærming kan være.

«Before Nightfall One» spiller Zach sammen med perkusjonistene Matthias Schack-Arnott og Eugene Ughetti, begge tilknyttet australske Speak Percussion. Slik jeg oppfatter det, er alle tre ute etter å redefinere perkusjonsmusikkens potensiale. De følger stier som tar oss bort fra de tradisjonelle slagverkuttrykkenes lydområder. Albumet rommer ett langt stykke, og musikken er tatt opp på The Substation i Melbourne.
Introduksjonen er mørk. Den møter lytteren som et mykt, langstrakt og avdempet brøl, ispedd et massivt sig som beveger seg i bakkant. Det låter dynamisk og underfundig. Fremstår som abstrakt av vesen, samtidig som det påminner om en verden vi drar kjensel på, men ikke kan peke ut. Musikken har sterkt billedvekkende kvaliteter, og mye av lytteprosessen knytter seg opp mot disse. Jeg blir sittende og tenke på hvor jeg er tatt med og hva som foregår der. Poenget er vel at stedene og aktivitetene kun finnes i musikken. Langsomme utlegninger brytes opp av lydkonstruksjoner kun disse tre musikerne har eierskap i. «Before Nightfall One» er et sterkt album.

Fra forsiden

Nyhet

David Fricke har hatt litt av en helg

Et nytt Jazznytt er ute! Cover-story Kim Myhr har laget spilleliste med inspirasjonene sine, Bent Sæther har gitt TO blindebukkintervjuer og spilt en fantastisk konsert, ny info om den danskeste jazzlåten har kommet til overflaten, Rolling Stone-redaktør David Fricke var på alle konsertene, det var vi også og snart er det allEars. Now’s the time!

Meld deg på vårt nyhetsbrev