Erland Dahlens eventyrlige klangkaleidoskop
Lydfesten fortsetter på perkusjonseventyrer Erland Dahlens andre soloalbum.
Mer enn tre år er gått siden Erland Dahlens frapperende solo-førstealbum «Rolling Bomber». Dét navnet viste til Dahlens hederskronte Slingerland-trommesett fra 1940-tallet, men det er åpenbart minst like mye slagkraft i de enda eldre wlf (William Frederick Ludwig)-trommene som han bruker på «Blossom Bells». Dette oppfølgeralbumet, som låner navn fra Pete Engelharts stemte sett av kremmerhusformede bjeller, er likevel like lite et «trommealbum» som forløperen, snarere låter Dahlen nok en gang som et eventyrlystent, melodibasert perkusjonsensemble med en klangpalett aldeles uten sidestykke. (Joda, spesialbygde kakeformer med fjærer er med i instrumentariet denne gangen også.)
Dahlen starter med å la de blomstrende bjellene klinge forsiktig mot dyp, pulserende brumming, og føyer så til nye klanger av ulik mykhetsgrad, som en audiokokk i ferd med å balansere fram et nytt lite kunstverk av en svevende klangrett («Snake»). Etter snaue fem minutter skifter han grep, etablerer en bastant rytmisk bunn og pøser på med en repeterende, rikt klangbåren melodi som spinner og drønner rundt og over trommene («Pipe») før den avløses av «Knife», albumets lengste strekk (8’06). Bjeller, sag, elektroniske droner og en tung, dump puls er noen av ingrediensene i dette skridende, nesten sørgeprosesjonelle forløpet som kunne vært kongen av tvillingriket Sag & Cyber verdig.
Med «Iron» tar Dahlen steget ut i rytmisk og tonalt friere lende, men uten å havne i noen form for kaos, før han nok en gang strammer til med «Hammer», som etter ett minutts forpostfektninger legger seg på et stødig insisterende backbeat og rir et klokkeklingende, plystrebart melodisk tema som nok kan jage selv hardbarkede dansevegrere ut på gulvet. Moroa avsluttes med albumets tittelspor, som er nettopp det – blomstrende bjeller i duett med ømt syngende sag – og dertil en poetisk og vakker avrunding av et originalt tenkt og strålende gjennomført album. Heldigvis røper omslagsteksten hvilke instrumenter og ikke-instrumenter som Dahlen benytter, hvilket er særs nyttig og ikke minst gjør dyplyttingen til en fest.
Terje Mosnes
Erland Dahlen spiller på Hubro Label Night på Nasjonal jazzscene Victoria, Oslo, torsdag 3. september og på Stavanger Jazzforum 26. september.
