Tekst og foto: Terje Mosnes
(På bildet over: Kjetil Møster fra konserten med Living Space)

Nei, Bergen ble verken til New Orleans eller New York City lørdag kveld.  Men på Verftet smakte det av amerikansk fugl i både Røkeriet og Studio USF likevel. Jazzfugl, funkfugl, bluesfugl og americanafugl med vingespenn og snert i vingeslagene.

New Orleans
Dr. John – Mac blant fansen – & The Nitetrippers var årets første utenlandske storstjerne på Nattjazz. 73-åringen serverte som forventet fra den musikalske bluesfunkjazz-gryta à la New Orleans med karakteristisk stemme, Professor Longhair-piano, el-piano og gitar, og dro igjennom så vel «Right Place, Wrong Time» som «Sweet Home New Orleans» i settet. Bandet på fem låt profesjonelt turnébegeistret og stilsikkert, og med et publikum helhjertet innstilt på å laissez le bon temps rouller – spontan jubel brøt ut første gang den gode doktoren sa: «New Orleans»  – ble det en trivelig «nær Treme-opplevelse» i det akustisk glimrende Røkeriet.

Tom Waits
Om Dr. John lagde Louisiana i Røkeriet rundt midnatt, var lokalet allerede godt amerikanifisert av foregående band, Steinar Raknes Stillhouse med Erlend Slettevoll på piano, Even Hermansen på gitar og Paolo Vinaccia på trommer. Den syngende bassmester Raknes låter nå stemmemessig som en mix av Tom Waits, Bruce Springsteen og Ry Cooder tilsatt en knivsodd Johnny Cash i sine historiefortellinger, og når selv Paolo Vinaccias idiosynkratiske tromming glir inn i americana-modusen uten å forstyrre autentisiteten i uttrykket, fatter du at det er snakk om the real thing fra en kvartett som her opererer et stykke unna de fleste av jazzens enemerker, men swinger og internkommuniserer på jazzmusikeres vis.

Greenwich Village
Kveldens store overraskelse – iallfall for denne ikke-bergenser – var imidlertid Living Space, en forholdsvis fersk kvartett der saksofonist Kjetil Møster, pianist Eivind Austad, (kontra)bassist Magne Thormodsæter og trommeslager Frank Jakobsen forflytter seg musikalsk tilbake til den ekspressive New York-scenen på 60-tallet med det krevende stikkordet «Coltrane».

Hvilken fest det ble! Etter hvert som McCoy Tyner’ske-venstrehåndskvarter og hypnotiserende, energistruttende bassgroover festet sjelegrep på publikum, ble det snart kokvarme Studio USF forvandlet til en svett fetter av The Village Vanguard eller The Five Spot. Originallåter og arvegods sto på repertoaret, og mens Kjetil Møster lot tenoren tale på den nå nesten-inkarnerte Coltranes dialekt og Frank Jakobsen holdt det hele suverent og faktefritt på plass i sin 114. Nattjazzkonsert (!) , hersket streif av høytid og drag av lykke i lokalet.

1500
Øvrig lørdagsgodt på USF Verftet var sPacemoNkey (Morten Qvenild og Gard Nilssen), finske Liberty Ship og svenske Torbjörn Zetterberg & Den stora frågan, og med i alt halvannet tusen publikummere innom, var det aldri fare for glisne benkerader på noen konsert.
Som seg hør og bør når det er festival.