«Night Owl» cover
Albatrosh
«Night Owl»
Rune Grammofon/Musikkoperatørene

Duo på stadig sterke vinger

Et halvår etter «Tree House» sammen med Trondheim Jazzorkester er Albatrosh her med «Night Owl», alene, men på ingen måte i musikalsk mørke.

«Night Owl» er album nummer fem fra duoen Albatrosh – André Roligheten, tenorsaksofon, klarinetter; Eyolf Dale, piano – og nok en gang handler det om originalmateriale. Albumomslaget forteller om tre Dale-låter, like mange av Roligheten og to med delt komponistkredit, men det er fristende å si at alle åtte klinger som Albatrosh uansett.
Hvilket er ment som en kompliment.

Innledningsvis kan det virke som om Dale planlegger en ekskursjon ut i «Belonging»-land. Både «Duvet Day» og «The Sheriff» parafraserer Keith Jarrett i noen takter, men når Roligheten melder seg på og bringer musikken inn i mer kjent Albatrosh-farvann uten å nikke til Garbarek, forsvinner også «Belonging»-assosiasjonen. At Dales pianoekvilibrisme bærer i seg et ekko av Misha Alperins, er heller ingen innvending, den ofte rapsodiske spillestilen er et vesentlig bidrag til Albatrosh’ karakteristiske egenstemme.

Om ordet «ekvilibrisme» kan benyttes om Dales spill, er det like relevant som beskrivelse av Rolighetens. Som saksofonist, og ikke minst klarinettist, uttrykker han seg med en autoritet som tillater ham et visst tilbakehold, men som hele tiden lar oss ane at han alltid, uansett hvor halsbrekkende han måtte låte, har mer på lager og kan hente det fram dersom musikken skulle trenge det. Den spenningen og dynamikken som denne antydningens kunst skaper, er en annen viktig bestanddel i Albatrosh-uttrykket, både i jagende uptempo, de langstrakte, lyriske balladeforløpene («Early Bird») og de friere partiene som bærer preg av improvisasjon, uten at sømmene mellom notert og improvisert musikk er veldig synlige/hørbare på «Night Owl».

«Night Owl» har en spilletid på bare 43 minutter, men til tross besetningens fåtallighet er egenvekten på musiseringen høy og lytteropplevelsen mektig og mettende. Slik Roligheten og Dale har utviklet det duoprosjektet som de startet i 2006 og fikk JazzIntro-prisen for i 2008, har det vært spennende å få være tilhører på veien, og det blir ikke mindre spennende å observere hvordan det nyervervede nattuglesynet vil påvirke duoens videre ferd gjennom skalaene.

Terje Mosnes

Fra forsiden

Plateanmeldelse

NTT: Jøss, det er jazzfestivalsesong, jo

NTT er tilbake fra sommerferien, vi snakker med Ellen Andrea Wang om Molde-residency og Trond Kallevåg Hansen om Sildajazz-bestillingsverk og registrerer at jazz-Norge er overraskende travelt, alt tatt i betraktning.

Meld deg på vårt nyhetsbrev