Danseband i verdensklasse
Paal Nilssen-Love tenker stort og lykkes med krevende prosjekt.
Utgivelsen «Ethiobraz» dokumenterer Paal Nilssen-Loves monstrøse konsert i Molde i 2018. Den var både en reise mellom kontinenter og et flerkulturelt trykkokeri, uten sikkerhetsnett. PN-L´s Large Unit møtte det etiopiske ensemblet Fendika, sammen med brasilianske dansere og perkusjonister. De var 22 musikere på scenen, hvis jeg har klart å telle riktig. Det lar seg høre! I det brede uttrykksregisteret, mellom skjøre, etiopiske pådrag og massive euro-utblåsninger. Aller helst alt på en gang. Poenget med denne utgivelsen er selvsagt det som oppstår i møtene.
Første gang Paal Nilssen-Love besøkte Etiopia, var i 2009. Første tur til Brasil i 2013. Det hevdes at disse turene endret livet hans. Det er store ord, men også et bakteppe å trekke over seg mens man lytter. Jeg har hørt Large Unit i en rekke sammenhenger, og trodde vel at jeg hadde fanget inn storbandets væremåte. «Ethiobraz» torpederer denne forestillingen og viser at Large Unit har mer bevegelighet i seg enn en gjennomsnittlig koloss. De ti sporene på albumet tar seg gjennom etiopisk tradisjonsmusikk og skandinavisk friform med uanstrengt smidighet. Paal Nilssen-Love utydeliggjør overgangene mellom folklore og modernitet.
Når vi kommer til andresporet «Capoeira Mata Um» , som for øvrig er brasiliansk, møter vi et fint eksempel på denne praksisen. Large Unit løfter seg inn i stoffet, uten å bryte med de stilelementene som denne sangen er tuftet på. Det er som om hele dette store ensemblet aldri har gjort noe annet enn å spille sammen eller at dette møtet inspirerer alle involverte til å skyve fram noe nytt. Jeg har jo ikke tenkt på Large Unit som et spesielt utadvendt band, men den tida kan være over. «Anbessa», med Nardos Tesfayes vokal i front, er en sann gledesspreder. Så er det kanskje i «Fluku», PN-L´s egen komposisjon, at Large Unit ligner mest på sitt gamle jeg, mens det rytmiske underlaget limer bandet til dette albumets dansesjel. Det er mange tøffe basslinjer å høre, ikke minst på «Gue». Det er bare å gynge med. Låta «Shellele» er en favoritt, med sitt enkle og effektfulle blåsearrangement og gitarist Terrie Ex´s lett rabiate bidrag. Det er for øvrig mange musikere som rekker å gjøre seg bemerket i tilmålte sekvenser.
Med dette albumet har Large Unit Fendika skapt musikk som kan passe på de aller fleste festivaler. Så åpent er terrenget. Det er imidlertid den gjennomsyrende vitaliteten og den smittende entusiasmen som lever videre i meg. Paal Nilssen-Love fortsetter å overraske.
