«First Detail» cover
Detail
«First Detail»
Rune Grammofon/Musikkoperatørene

Blendende frijazz

Detail anno 1982 er en ekte arkivperle med frijazz som har tålt lagring og endelig får funkle i fullt dagslys.

Enkelte såkalte «perler fra arkivene» viser seg å skinne med så pass matt lød når de omsider utgis at bare ihuga komplettister har særlig glede av dem. Andre slike pust fra fortiden kan utløse sitrende lytterfryd, og Details «First Detail» fra 1982 er en slik arkivperle som nå lyner på utgivelseslista til Rune Grammofon.

Litt info: I 1981 startet den 33 år unge frijazzpioneren Frode Gjerstad kvartetten Detail med pianisten Eivin One Pedersen (25), den sør-afrikanske bassisten Johnny Dyani (36) og den engelske trommeslageren John Stevens (41). De to siste hadde lenge tilhørt toppsjiktet av engelsk/europeisk frijazz, noe som også forteller en historie om Frode Gjerstads status i dette miljøet. På ettervinteren 1982 turnerte Detail i Norge, kom tilbake i juli for to klubbjobber under Moldejazz og gjennomførte en ny norgesturné samme høst. Dyani rakk ikke den første konserten, på Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden, og dermed ble det triojobb for Gjerstad (saksofoner, bassklarinett, altfløyte), One Pedersen (piano, tangenter) og Stevens (trommer).
(Etter turneen sluttet One Pedersen brått i bandet, og i følge Gjerstad selv finnes det ingen utgivelser med hele kvartetten.*)
Konserten på Høvikodden utgis nå som det 50 minutter lange albumet «First Detail». Tre lange strekk, muntert titulert «This Is The», «First Version» og «Of Detail», byr på spontanmusisering uten et slapt øyeblikk, en «non-figurativ» klangfargefest med noen crescendoforløp der Gjerstad mitraljøsespiller i de høyeste registrene og One Pedersen leverer piano- og orgelspill så fullt av f… at Stevens åpenbart ser det som sin oppgave å plassere seg litt mer tilbaketrukkent og subtilt i energiflommen. Han trer imidlertid fram med uangripelig pondus én gang, når han «slår av» «This Is The» med seks enkeltslag så definitive at de kunne ha stoppet slaget ved Waterloo. Kanskje virker etter hvert dramaturgien i de tre «låtene» noe forutsigbar, men det rikker ikke en millimeter ved hovedinntrykket: Dette er frijazz på sitt aller fineste, fantasifullt og engasjerende dansende i landskapet bortenfor ordinær «time» og tonalitet.
Så gjenstår spørsmålet: Hvorfor er ikke dette mer enn 30 år gamle konsertopptaket utgitt tidligere? På hjemmesiden sin gir Frode Gjerstad svaret: Det var for mange følelser involvert til at han orket å høre på det. Hans nære venn, Eivin One Pedersen, forlot gruppa etter en krangel i bakkant av den siste konserten på turneen som Høvikodden-konserten innledet, og deretter døde Dyani (1986) og John Stevens (1994). Gjerstad og One Pedersen fant tonen igjen og tok opp samarbeidet i andre sammenhenger, men i 2012 døde også One Pedersen, og det var da Gjerstad bestemte seg for å gjennomgå opptakene og eventuelt utgi noe som viste hvilken eminent musiker One Pedersen kunne være.
Han har lykkes til fulle. Heldigvis for ham, for Detail og aller mest for oss.

Terje Mosnes

* Ifølge Frode Gjerstad vil det i løpet av 2015 utkomme et kvartettopptak fra Club 7, gjort dagen etter Høvikodden-konserten. Stadig ifølge Gjerstad er dette det eneste opptaket med hele kvartetten i aksjon. Imidlertid opererer Johs Bergh/Norsk Jazzarkivs «Norwegian Jazz Discography 1905-1998» med et kvartettalbum kalt «Details en masse», tatt opp i Stavanger i mars1981 og utgitt på kassett som Circulasione Totale Records MC 006.

Fra forsiden

Now's the time

NTT: Lesh is more

Bent Sæther og Morten Ståle Nilsen minnes Phil Lesh, essay om Grateful Dead og konsertrapport fra The Messthetics og James Brandon Lewis.

Nyheter

Buddy-prisen til Maria Kannegaard

Pianist og komponist Maria Kannegaard ble torsdag kveld tildelt norsk jazz’ høyeste utmerkelse, Buddy-prisen for 2024. En formidabel og særegen pianist som har beveget og berørt et stort publikum med sin musikk, sier Norsk jazzforum i sin begrunnelse for prisen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev