Store jazzensembler har trange kår og ofte kort levetid. Heldigvis har Sørnorsk jazzsenter valgt å bemidle Scheen Jazzorkester slik at dette regionale ensemblet kan utvikle ny musikk og presentere den for mange.
Tekst: Børge Tronrud
(Pressefoto, arkiv: Gunilla Süssmann)
La det være sagt med en gang: Scheen Jazzorkester ikke et tradisjonelt storband, men et ensemble bestående av 13 musikanter som fremfører moderne, kontemporær musikk i grenselandet jazz / klassisk / samtids- og filmmusikk. Orkesteret har vært i sving i fire år, og er kanskje mest kjent for egne arrangementer av norske slagere som de har kalt ”Norsk Standard”.
Musikken som ble presentert på Canal Street lørdag aften, var i sin helhet komponert av trommeslager og maestro Audun Kleive. Han stilte opp sitt minimalistiske trommesett (to trommer, tre symbaler og en hi hat) på scenekanten omringet av sine tolv medmusikanter. Komposisjonene var gjennomarrangert, stadig skiftende i tempi og stemning. Solistene fikk slippe til i korte partier som åpnet komposisjonene og ga dem luft og vingespenn. Vi kunne gjerne hørt mer av Andrè Kassens fine sopransaksofon og Guttorm Guttormsens fløyte. Bandet rommer flotte solister.
De som har opplevd Audun Kleive, vet at han kan gjøre stor musikk av en håndholdt symbal. Han åpnet ett av musikkstykkene med en trommeintro som var mer lik et enakters teaterstykke enn en trommesolo. Visper, snerrende stemme og harde slag ble avløst av lidelse, gråt og tenners gnissel, slett ikke ulikt deler av dagens nyhetsbilde. Da han presenterte orkesteret midt i konserten, la han heller ikke skjul på at han hadde gitt noen politiske ytringer.
Partier i Auduns Univers kan minne litt om både Dave Brubeck`s ”Blue Rondo à la Turk” og Gordon Goodwyn`s ”Hunting Wabbits”. Jeg opplevde musikken nærmest som en suite hvor alt hang sammen og ga mening. Dette er ny musikk som fortjener oppmerksomhet. Bandet jobber for tiden i studio for å gi bestillingsverket ut på CD. Det fortjener vi!
Når ledelsen i Canal Street skal oppsummere årets festival, så håper jeg de vil legge planer for en ny runde med Arendal Sessions. Det presenteres mye fin musikk på festivalen, men Arendal Sessions er det som gir festivalen en unik dimensjon. Her møter vi artistene på nært hold og blir ikke spart for musikalske overraskelser. Noen av oss er svake for den slags.
