JAZZPROFILEN: – Det bør aldri bli rutine å arrangere festival, mener Ernst Wiggo Sandbakk, som tross lang fartstid kjenner litt på nervene før åpningen av Jazzfest i Trondheim tirsdag. Etter tjue år som festivalsjef arrangerer Sandbakk sin siste Jazzfest før han gir stafettpinnen videre, og da skal trommeslageren bruke tida på å spille – masse!
I spalten Jazzprofilen presenterer vi en aktuell musiker, arrangør, storband eller annen jazzaktør. Har du tips, send oss gjerne en epost.
Nå er det jammen like før! Kjenner du på litt nerver eller har det blitt ren rutine med festivalåpning etter å ha drevet på i så mange år?
– Det er alltid nerver i forkant, med urolig nattesøvn de to siste månedene. Det hører med og man blir vant til det. Det bør aldri bli rutine å arrangere festival. Festivalbransjen er en levende organisme, i stadig bevegelse.
Du gir deg som festivalsjef nå. Er det vemodig?
– Ikke vemodig, nei. Men det blir veldig rart. Jeg har svidd av mye krutt og velger å gi meg før energien er borte. Jobben er altoppslukende. Programidéer kverner i hodet hele tiden.
Hva skal du fylle tida med nå da?
– Jeg er jo musikant, og de siste årene har jeg ikke hatt tid til å utøve i den grad jeg ønsker. Entusiasmen for formidling av andres musikk har hatt fokus, kan man si. Og det har vært helt strålende. Men nå øver jeg med samme energi som da jeg studerte. Og lærer meg nye ting. Som ung trodde jeg det var som i idretten, at man peaker formmessig før fylte 40. Der tok jeg heldigvis feil. Håper å spille masse, og kanskje veilede litt karriere og undervise litt. Høsten begynner å fylles med oppdrag.
Hvordan har disse årene i Jazzfest vært? Opplever du andre utfordringer som arrangør nå i dag enn da du startet?
– Det har vært et eventyr, et morsomt sådant. Fantastiske år hvor jeg har møtt mye folk og hatt frie hender til å bygge nettverk og stake ut kursen basert på gode strategiprosesser i stab og styre. Men jeg er en utålmodig sjel og det har tatt altfor lang tid å komme dit vi er i dag. Jeg har måttet bruke altfor mye tid på å fortelle hva vår organisasjon er, hva vi driver med, våre mål osv.
Og ja, det er helt andre utfordringer nå. Hele bransjen og mediasituasjonen er totalt endret. Det er mange flere profesjonelle aktører, og storkonsertarrangørene tar veldig stor plass. Det er bra på mange måter, vi må spisse konseptet og bli bedre.
Noen spesielle høydepunkter fra tida i Jazzfest som du vil løfte fram?
– Det er veldig mange, altfor mange for å yte artistene rettferdighet. Jeg glemmer aldri konserten og møtet med Joe Zawinul og hans Zyndicate i 1998. Michel Camilo i 2007, bestillingen med Johan Galtung og Henning Sommerro med Trondheim Symfoniorkester i 2008 og Squarepusher i 2022, for å nevne noen. Så har det vært en sann glede å initiere prosjekter som har endt med fine karriereløft.
Men tilbake til årets festival som står for døra. Fortell om programmet.
– Programmet er som alltid veldig variert, med mange ulike uttrykk – men med jazzoverbygning. Prosjekt Joyn-In må nevnes, et fantastisk tilbud for og med de unge, to bestillinger, et dream band, noen bandpremierer, noen artister som gjester Trondheim for første gang og en del konserter som ellers ikke ville funnet sted uten oss. En rekke gratistilbud, og en konferanse i tillegg. Det blir ei fantastisk uke.
Har du benyttet det som nå er siste muligheten til å realisere noen gamle festivaldrømmer?
– Ikke egentlig. Min drøm har alltid vært å kuratere program som er relevant for vår region, med godt kunstnerisk innhold, stor variasjon og med noen overraskelser.
Er det noe spesielt du selv gleder deg litt ekstra til på året program?
– Ja. Bestillingene med Siril Malmedal Hauge og Tora Dahle Aagård blir kjempespennende, 25-årsjubiléet til Trondheim Jazzorkester blir flott. NRK TV har meldt ankomst, for første gang i vår historie.
Avslutningsvis, har du en konsertanbefaling, med unntak av ditt eget festivalprogram?
– Jeg blir oppriktig glad når musikere rendyrker sin kunstneriske sjel etter mange år i bransjen, slik f eks Kåre Kolve har gjort med sin Fusion Quintet. Han spilte hos oss i fjor og skal gjøre Maijazz i år. Så min anbefaling går til Stavangerpublikummet.
Og en plateanbefaling?
– Daniel Herskedals Out Of The Fog, bestilling fra 2021, med Emilie Nicolas, Eivind Aarset og Helge A. Norbakken. Fantastisk musikk. Ekte vare her også.
