Ukas Jazzprofil

UKAS JAZZPROFIL: Kristoffer Kompen

– På spillejobber i swing band improviserer man jo frem understemmer på stedet, og det var slik jeg gjorde det her også, forteller Kristoffer Kompen om innspillingen av den nye solo plata hans. Trombonisten spiller også en hel del andre messinginstrumenter, er musiker i flere teaterforestillinger og andre prosjekter.

I spalten Ukas Jazzprofil presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller annen jazzaktør. Har du tips, send oss gjerne en epost.

Kristoffer Kompen

Hei Kristoffer, hvordan går det med deg?
– Hei, takk det går veldig bra her. Etter en litt stille periode har det tatt seg opp med spillejobber før jul. Det er jo gøy å få spilt litt ute, og ikke bare på øverommet.

Gratulerer med solo utgivelse! Hvordan har det vært å jobbe med plata?
– Tusen takk! Det har vært et effektivt og morsomt prosjekt å holde på med.
Det hele startet under korona. I en liten periode det var lov å være sosial – men «kjempefarlig» å spille konserter – dro jeg og saxofonisten Håvard Fossum på hyttetur til trommeslager Torstein Ellingsen. Der spilte Torstein ei plate med «First Brass» en kveld. Det er en messing kvartett med to trompetister, trombone og tuba. Det låt skikkelig tøft, og jeg fikk lyst til å gjøre noe lignende – bare ikke like gjennomarrangert. Jeg ville ha det helt improvisert og lekent. Jeg spilte inn tuba først med metronom, og så toppstemmen etterpå. Så har jeg fylt på understemmer med trombone og eufonium. På spillejobber i swing band improviserer man jo frem understemmer på stedet, og det var slik jeg gjorde det her også. Prøvde å holde det så «live» som mulig.

Hvorfor gi ut solo album?
– Dette har kvernet litt i hodet helt siden jeg hørte «First Brass» på hyttetur for tre år siden. Og i sommer da det regnet døgnet rundt, bestemte jeg meg for at jeg trengte noe moro å holde på med. Mange har jo sett bilder av meg med en tuba eller et annet bi-instrument fra en eller annen teaterforestilling, men ikke hørt meg spille noe annet enn jazztrombone. Så jeg tenkte – nå kan jeg jo få vist hele instrument-parken på en gang. Det var også veldig lærerikt. Forske på mikrofon-plassering (alt er spilt inn med en mikrofon) på de ulike instrumentene, og få det til å swinge uten hjelp fra noen andre, intonasjon i tett leie nede i det dype leiet også videre. Jeg spilte inn hele plata på fem dager – altså to låter per dag.

19. januar spiller du på Nasjonal Jazzscene med Ellen Brekken, Rob Waring, Erik Nylander og Henriette Eilertsen. Hva kan publikum vente seg?
– Dette gleder jeg meg veldig til. Det er noe heeeelt annet enn denne solo-plata.
Jeg har jo komponert en del musikk til ulike band nå, men aldri blitt kontaktet om et bestillingsverk. Jeg har prøvd å «nullstille meg» – å skrive musikk jeg verken har skrevet eller spilt før. Verket heter UPSTREAM og går over fire lengre satser inspirert av slarkete marsj-musikk. Jeg har også selvfølgelig gitt mye plass til de ulike musikerne i kvintetten, så de får være med å påvirke med sine unike stemmer. Er så glad for at Ellen, Rob, Erik og Henriette sa ja på direkten, for jeg er stor fan av de alle.

Med utdanning i både jazz og klassisk trombone, hvordan bruker du trombonen i dag? Lar du deg inspirere på tvers av sjangrene?
– På papiret har jeg kun jazz-utdanning, men jeg har tatt  50/50 jazz og klassisk spilletimer i hovedinstrument under både Bachelor og Mastergraden min. Jeg hadde til og med utveksling til København et år, der jeg la jazztrombonen igjen hjemme. På jazztrombone har jeg byttet mye lærere, men i klassisk hadde jeg ei fast trombonelærer som het Aline Nistad (tidligere solotrombonist i OFO). Måten å være fokusert på når man øver, pust, holdning … Ja en slags seriøsitet og stolthet over det man jobber med har jeg fått fra henne. Jeg synes det er skikkelig gøy å spille klassisk musikk og hører mye på klassisk musikk, men det blir for tiden kun å øve på ulike solo-stykker for klassisk trombone på øverommet. Jeg vet ikke om det inspirerer eller ikke, men det er noe jeg liker veldig godt å øve på.

Book of Mormon, Karl Bertil’s Jul og Coelocanth er noen av teatrene og filmene du har vært medvirkende som musiker. Hvordan jobber du med teater- og film musikk?
– Å få spille så mange ulike musikaler og teaterstykker har vært en skikkelig gave for meg. Her har jeg fått jobbe med virkelig topp musikere som gjerne kan flere bi-instrument (som har inspirert meg til også å utvide instrument-parken min), er super ryddige note lesere, og sjonglerer mellom ulike type stilarter. Å få sitte hver kveld ved siden av en trompetist som for eksempel Jens Petter Antonsen på Book Of Mormon er jo en mastergrad i seg selv.  Jeg har alltid spurt mine kollegaer om ting, fått tips og gitt tips. Det er viktig for meg å bli litt bedre for hvert halvår. Merke at nå kan jeg ting jeg ikke fikk til i fjor på instrumentet mitt.


Kristoffer Kompen var musiker og medkomponist i stykke «I Vårt Sted» på Nationaltheatret denne høsten. Foto: Erika Hebbert.

Har du noen andre prosjekter på gang?
– Jeg har vært solo-utøver og medkomponist på et stykke som heter «I Vårt Sted» på Nationaltheatret denne høsten. Det har vært spennende, og nytt. Koble tekst, persongalleri opp mot musikk. Dette håper jeg å få spørsmål om igjen senere en gang – for det var skikkelig interessant – og jeg føler det ble vellykket nå i høst. Ellers har det vært litt jamsessions på øverommet, tirsdagsøving hver uke med ny trio – med Magnus Eide (trommer) og Håkon Bjørgo (bass) og diverse spillejobber.

Hva hører du på nå i adventstida?
– Spillelisten min akkurat nå for tiden består av Kasper Værnes sin nye trioplate (med Erik Nylander og Trygve W. Fiske), Erlend Skomsvoll sin plate CLASHES som kom nå nettopp, Hans Hulbækmo sin plate «Tilfeldig Næpe», David Skinner og Live Andrea Hauge Trio «Live from St.hanshaugen».

Noen konserter du tenker å dra på?
– Nå er det jo ikke så mange konserter igjen å få hørt før det er 2024, men skal prøve å få hørt Trondheim Jazzorkester og Jason Moran. Jeg spilte jo med Moran på åpningen av Moldejazz for mange år siden. Han er fantastisk. Og uten sammenligning, så har han jo også sjekket ut jazzhistorien. Han legger inn små subtile referanser til Fats Waller blant annet, da koser jeg meg glugg. Trondheim Jazzorkester er alltid bra, i alle ulike varianter de har hatt. Hjelpe meg så fett det var med bassist Trygve Fiske som bandleder og komponist nå sist. Det er så gøy å høre så mange bra musikere i alle mulige stilarter. Jeg håper alle festivaler og jazzklubber i Norge jobber for å ha et bredt utvalg jazz stilarter i sine program i fremtiden – så alle får slippe til. Da får vi også et større publikum, tror jeg.

Fra forsiden

Nyhet

Sært i Smeltehytta

Kongsberg Jazzfestival har programmet for årets Særingfest klart. Den mer eksperimentelle delen av festivalen byr i år på blant annet trioen SPACE, Phil Minton & Veryan Weston, Nicole Mitchell solo og Christian Wallumrød & Ingebrigt Håker Flaten.

Nyhet

Vossa Jazz utlyser to stillinger

Etter ett års permisjon fra stillingen som festivalsjef i Vossa Jazz, har Trude Storheim annonsert at hun går nye veier. Nå utlyser festivalen både sjefsjobben og en produsentstilling. Søknadsfrist er 12. mai.

Meld deg på vårt nyhetsbrev