UKAS JAZZPROFIL: Henriette Hvidsten Eilertsen

Henriette Hvidsten Eilertsen

Hei Henriette, hvordan går det med deg?
– Det går veldig bra. I god spilleform, og snart jul. God kombo.

Du kom nylig hjem fra en bærekraftig turne i Frankrike med Joel Ring og Øystein Aarnes Vik, i samarbeid med Footprints Europe. Hvordan var turen? Og hvordan har det vært å turnere bærekraftig i Frankrike?
– Det har gått over all forventning egentlig, med utsolgt konsert i Lyon og ellers godt besøkte konserter. Klimaregnskapet til denne turnéen går nok ikke i pluss, men i samarbeid med Le Périscope har vi prøvd å legge opp turnéruta sånn at det går an å reise med tog, og også bærekraftig i den forstand at det ikke er 12 timer reising hver dag.
I Frankrike er de gode på tog, så det gikk smertefritt. Bortsett fra den ene togturen som ble erstattet med buss for tog, og med på kjøpet kom Frankrikes sureste bussjåfør som ikke likte verken oss eller instrumentene vi hadde med oss.

Henriette Eilertsen Trio på turne i Frankrike. Foto: Olivier Fréty.

Trioen din har også gitt ut singelen Kulturistisk inngang, kan du fortelle om prosjektet? Når kommer albumet?
– Ja. Det er jo drømmetrioen jeg har grublet på en stund, og enda mer drømmetrio nå når vi er i gang med å spille litt. Både Joel og Øystein er så nøye og gode å jobbe med. Begge er veldig gode på tekstur, som jeg setter stor pris på, samtidig som de er innehavere av et godt beat som alltid er velkomment.
Vi har sluppet en enslig singel ja, Kulturistisk inngang, som både kan høres, men også bli sett som musikkvideo hvis man liker sånt. Jeg sikter på at det blir plateinnspilling i 2024. Og grubler allerede en del på det om dagen. Men, jeg har faktisk ei plate på vei som jeg har spilt inn med OJKOS, den skal få se dagens lys i 2024!

Henriette Eilertsen Trio, Kulturistisk inngang. Filmet av Sigurd Ytre-Arne. Mikset av Andreas Rotevatn.

Som første i Norge med bachelorgrad i jazzfløyte, hvordan var veien inn i jazzen for deg? Er det mye upløyd mark?
– Den begynte litt som fløytister flest, i skolekorps og kulturskole. Kjærligheten til instrumentet kom fra dag én, og interessen for improvisasjon og jazz kom litt etterhvert som jeg ble introdusert for det. Også tok det helt over. Jeg ble veldig interessert i standardjazz, og øvde mye på det. Etterhvert som jeg ble gammel nok til å dra inn til Oslo på konserter ble jeg mer og mer interessert i moderne jazz og hele den verden av uttrykk som det forgreiner seg i.
Jazzfløytekatalogen kan jo sies å være noe tynn. Til at fløyte er et veldig vanlig instrument, er det overraskende lite tilstede i jazzen. Jeg har nok derfor vært lite interessert i mitt eget instrument i sjangeren sånn sett, og derfor kanskje forholdt meg litt friere til det hele. Jeg kunne sikkert brukt hele livet på å få fløyta til å låte sånn som en saksofon låter i en typisk jazzkombo, og fått det til ganske ok, men det er mer spennende å forme fløytas egen identitet i den moderne jazzen fullt og helt. Ikke som en biinstrumentalist eller en klassisk fløytist som jammer litt. Der ligger den upløyde marken, og der vil jeg gjerne gruble og grave.

Foto: Ketil Hardy.

Du var en av initiativtakerne til OJKOS. Hvordan begynte det hele?
– Jo, vi var en liten gjeng i 2018 bestående av meg, Andreas Rotevatn, Magnus Murphy Joelson, Tina Lægreid Olsen og Kristoffer Håvik. Vi var ganske akkurat ferdigutdanna og fant ut av vi skulle lage et spillende komponistkollektiv. Det ble til OJKOS. Tanken var at ved å samarbeide så kommer vi kanskje lenger, enn om alle sitter for seg selv. Alle 16 medlemmene i OJKOS både skiver egen musikk til ensemblet, også går det kunstneriske ansvaret på rundgang.
Det har vært en veldig kul reise, med veldig mange minutter med ny musikk, mye samspill, plateutgivelser og mye lærdom. Grunntanken med OJKOS var også at det nettopp skulle være for sånne som oss – nyutdanna musikere og komponister med mye på hjertet. Så nå fases den originale besetningen sakte ut mens nye unge stemmer kommer til. Det føles bra, og viktig.

Har du noen andre prosjekter på gang?
– Nå er det veldig mye trio i tankene om dagen, men litt finpuss på det kommende albumet med OJKOS styrer jeg også med, og gleder meg til. I tillegg skal jeg spille flere fine konserter med blant annet Trondheim Jazzorkester og Andreas Røysum Ensemble framover.

Hva hører du på for tiden?
– Oj, litt av hvert. Men Kim Myhr sitt Sympathetic Magic har gått en del runder i stua mi de siste månedene. Hørte også på Movement 7 av Floating Point, Pharoah Sanders og London Symphony Orchestra på noen av togstrekkene i Frankrike. En langsom og nydelig banger! Også ligger den nye fløyteplata til André 3000 klar og venter på meg, den gleder jeg meg til å høre.

Noen konserter du tenker å dra på i nær fremtid?
– Tenker spesielt på én konsert jeg gjerne skulle dratt på, men som ikke passer. Og det er Miman som skal spille Hildegard von Bingen på Jul i Motvind på Kafé Hærverk 15. desember. Marthe Lea band og Magnus Nergaard skal også spille samme kvelden, så det blir nok helt magisk. Jeg tar gjerne imot et referat med mye patos fra noen som skal dit! Ellers så skal jeg jo spille selv med Trondheim Jazzorkester og Jason Moran på Nasjonal Jazzscene 17. desember som jeg tror kommer til å bli veldig kult.