Ukas Jazzprofil

UKAS JAZZPROFIL: Nicolas Leirtrø

Nicolas Leirtrø fullførte sin mastergrad ved NTNU i år og legger ut på en lang turne med flere forskjellige prosjekter. Leirtrø vant i juli Sparebank 1 SMN Jazztipendiat sammen med I LIKE TO SLEEP, og skal skrive musikk for og med Trondheim Jazzorkester. Han forteller om kilder til inspirasjon, hvilke andre prosjekter han holder på med og mer.

I spalten Ukas Jazzprofil presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller annen jazzaktør. Har du tips, send oss gjerne en epost.

Nicolas Leirtrø

Hei Nicolas, hvordan går det med deg? Og hvordan går det i Trondheim?
– Det går veldig fint. Jeg er i gang med min første høst som skapende utøver på fulltid, som er utrolig spennende. Etter fem år i jazzlinjebobla, med en mastergrad i bagasjen, føler jeg på et behov for å utforske den virkelige bredden av Trondheims kunst- og musikkmiljø, samtidig som jeg er mye ute på turné og blir kjent med nye folk og andre miljø rundt omkring. Jeg har fått meg øvingslokale på både Nyhavna og ved Rotvoll kunstnerkollektiv, som er to utrolige spennende miljø med hundrevis av kunstnere og musikere av alle slag. Det er litt som om jeg oppdager Trondheim på nytt, til tross for å ha bodd her i 25 år. Jeg må bare snike inn litt politikk her, og si at plasser som Rotvoll og Nyhavna er ekstremt viktige for Trondheim sin eksistens og utvikling, så måtte Nyhavna og Rotvoll bare få lov til å blomstre til evig tid uten at noen for eksempel skal komme og rive ned alt og bygge boliger.

Gratulerer med Sparebank 1 SMN Jazztipendiatet dere mottok for I LIKE TO SLEEP trioen. Dere skal lage
bestillingsverk for og med Trondheim Jazzorkester. Virker som et utrolig spennende prosjekt, og kanskje utfordrende? Har dere allerede noen ideer om samarbeidet? Noe du kan dele?
– Tusen takk for det. Ja, det er ubeskrivelig spennende og stort for oss å få lov til lage musikk for selveste TJO. For Øyvind, Amund og meg som er født og oppvokst i Trondheim så har alltid TJO vært noe vi har sett opp til og fulgt nøye, så det er klart det blir spennende og ganske skummelt å gjøre dette prosjektet. Heldigvis skal vi gjøre dette sammen, hvor vi tre allerede kjenner hverandre ekstremt godt på alle måter. Det blir på en måte den ultimate utfordring og mulighet til å utvikle både bandet, vår musikk og vårt vennskap, og så håper jeg vi klarer å sette sammen et storslagent prosjekt som kan nå bredt ut og som treffer noe i enhver.
Ideen til prosjektet er å sette sammen en besetning med musikere og instrumenter som kan hente ut noe av ytterpunktene i I LIKE TO SLEEP (ILTS) og samtidig tilføre noe nytt, og sende vårt musikalske univers i nye retninger. Vi skal også ta mye inspirasjon fra lydgalleriet til Mellotron (som Amund har begynt å bruke mer og mer i trioen), hvor vi har tanker om å for eksempel blande ikoniske Mellotron-lyder som stryk og fløyte med faktisk stryk og fløyte. Hvor mye mer jeg kan og skal si om prosjektet vet jeg ikke, men jeg kan si at vi har klart å sette sammen et skikkelig monster av et band.


I LIKE TO SLEEP mottok Sparebank SMN1 Jazztipendiat. Foto: Thor Egil Leirtrø.

Du fullførte din mastergrad i utøvende musikk ved NTNU i år. Og i den anledning slapp du albumet Heaven Hill Fragmentarium med Ståle Storløkken og Ingebrigt Håker Flaten. Vil du fortelle oss om prosjektet? Blir det noen flere konserter med Håker Flaten og Storløkken?
– I løpet av masteren min jobba jeg med to prosjekter hvor jeg fokuserte på buespill på gitar og effektpedaler. Det ene prosjektet var en duo med cellist Live Smidt med “akustisk” fokus, det andre var i en elektrisk trio med Ståle og Ingo, som forøvrig var mine «lærere» gjennom masteren. Vi fant ut at vi egentlig bare ville spille sammen og lage ei plate i lag, så da ble Heaven Hill Fragmentarium spilt inn og miksa sammen i studioet hjemme hos Ståle, Heaven Hill Studio. Det er en relativt syra improplate med innslag av romskip, boblejakke og «flower power». Per nå har vi ikke noe mer aktivitet planlagt, men skal ikke se bort fra at det dukker opp noe en gang i framtida. Det er jo en ganske travel gjeng, så det er en god del som skal til for at vi klarer å møtes, men det hadde vært veldig gøy å få spilt litt mer med trioen.


Heaven Hill Fragmentarium. Foto: Thor Egil Leirtrø.

Ser også at du legger ut på en lang turné nå fremover. Hvor reiser du? Og hvilke prosjekter kan publikum få med seg?
– Fremover blir det en del spilling med noen av mine favorittprosjekter, blant annet I LIKE TO SLEEP, plateaktuelle Veslemøy Narvesen (We Don’t Imagine Anymore), Maria Norseth Garli, Ville Lähteenmäki Trio, Amalie Dahls Dafnie og Private Property. Jeg kommer til å reise mest i Norge, men også litt i Finland, Nederland og Sverige. I tillegg har jeg en kjæreste som nettopp flytta til Haag i Nederland, så det blir nok noen turer dit mellom slagene. Kanskje får jeg sjekka ut samtids- og jazzmiljøet der litt også.

Du dekker ganske mange musikalske områder med å spille både barytongitar og kontrabass. Jeg har tidligere lest at Snah og Bent Sæther har inspirert deg, men jeg kan tenke meg at det også er flere kilder til kreativiteten?
– De to sammen med Stian Westerhus og Reine Fiske har nok vært ganske viktige for den mer rocka og elektriske delen av min musikalitet, men de siste årene har jeg hørt utrolig mye på Alice Coltrane og Pharoah Sanders blant andre. Og jeg har funnet ut at jeg trives svært godt i den mer spirituelle freebagen. Jeg har også hatt perioder med stor interesse for Jimmy Garrison, Cecil McBee og Petter Eldh, for å nevne noen bassister. Anja Lauvdal og Mats Gustafsson er for øvrig også to veldig viktige kilder til inspirasjon, fra den litt nærere kretsen.

Fiolin var vel ditt første instrument, men bassen tok over etter hvert. Hva var grunnen til det? Noe med registeret som er mer tiltrekkende for deg?
– Ja, jeg starta med fiolin da jeg var ca 5 år gammel, men det virkelig store kicket kom ikke før jeg begynte å spille elbass på ungdomsskolen. Nesten umiddelbart ble bassen bytta ut med en barytongitar som jeg stemmer helt ned i vanlig bassleie, og jeg begynte å improvisere fritt med effektpedaler kjørt gjennom store Hiwatt-forsterkere. Neste store kick var på slutten av videregående da jeg begynte å spille kontrabass og jazz.
Hvorfor akkurat bass skulle være det riktige for meg aner jeg ikke, men jeg husker godt den første kulturskolekonserten jeg deltok på, som sannsynligvis var første gang jeg hørte noen spille en løs C-streng på cello. Den lyden står fortsatt som den største, mørkeste og kuleste lyden jeg noensinne har hørt. Kan hende det er en kobling med store kick og opplevelser en får som barn?
Apropos opplevelser som barn, jeg husker også at jeg og svogeren min, Christian Haug (jazzgitarist), hadde en lek da jeg var liten hvor vi skulle finne ut hvor mange lyder en kan lage med en kassegitar. Jeg fikk megakick og vi endte opp på noe som 37 ulike lyder og tekniker, tror jeg. Under mastergraden min, i Tone Åse sitt refleksjonsfag, kom jeg på denne leken, og jeg innså at det egentlig er akkurat det samme jeg holder på med i dag. Jeg søker alltid etter nye lyder og nye måter å uttrykke noe på.


Nicolas Leirtrø. Foto: Thor Egil Leirtrø.

Har du noen andre prosjekter eller planer fremover du vil dele med oss?
– Et samarbeid som har gitt meg mye glede de siste årene har vært å spille med Maria Norseth Garli i ulike konstellasjoner, og det skal vi fortsette med. Jeg ser også veldig fram mot å skulle jobbe med Sara Fjeldvær og Mathias Angelhus sitt duoprosjekt. Ellers er planen min å fortsatt bli værende i Trondheim og bygge musikkmiljøet i byen. Det er jo en tendens at folk flytter til Oslo, men jeg føler på et sterkt kall for å bli her. Jeg håper også at jeg snart får stabla sammen min egen frijazztrio, eller kvartett, som jeg har skrevet en del musikk til i ca tre år nå…
Gleder meg også til å slippe plater med I LIKE TO SLEEP, Ville Lähteenmäki Trio, Veslemøy Narvesen og Amalie Dahl’s Dafnie.

Hva hører du på for tiden? Har du et album du kunne anbefalt? Selv om du er travel med spillejobber, er det noen andre konserter du ønsker å få med deg i nær fremtid?
– Jeg har utrolig lyst til å få med meg en solokonsert med Anja Lauvdal, og Ben Lamar Gay Ensemble på FriResonans. Har også veldig lyst til å se den franske trioen NOUT. Kan også anbefale album av alle disse. Jeg har også hatt en del kick på Luke Stewart Exposure Quintet og Does Spring Hide Its Joy med Kali Malone, i det siste. Må også nevne Lars Ove sin helt fantastiske soloplate, Electric Guitar vol. I.

Fra forsiden

OJKOS spiller: Andrine Dyblie Erdal - Victoria, Nasjonal jazzscene - 23. april 2024

Prima fra ungdommen

Andrine Dyblie Erdals komposisjoner gir OJKOS nye numre og adresser å levere på.

Nyhet

Bestillingsverk fra Krogstad

Saksofonist Mona Krogstad vil formidle håp og ettertanke i bestillingsverket Serenity Now på Kongsberg Jazzfestival lørdag 6. juli.

Meld deg på vårt nyhetsbrev