En liten festivalperle

Siden starten for snart ti år siden har den lille og intime festivalen Mandaljazz etablert seg som en liten perle blant landets festivaler. Vi har tatt en prat med nestleder og markedssjef Mari Marie Nyvoll om blant annet booking og samarbeidsprosjekter, lokal forankring og frivillighet.

Regner med at det er hektisk om dagen. Hvordan går det med festivalforberedelsene?
– Det er alltid litt hektisk sånn i slutten av mai/starten av juni når vi virkelig kjenner på kroppen at det nærmer seg festival. Men likevel har vi i år følelsen av å ha ting relativt under kontroll – det er deilig. Men vi mangler fremdeles noen frivillige, så der setter vi inn støtet nå, for å prøve å rekruttere litt flere.
Festivalkomiteen, en gjeng på åtte frivillige, hadde nettopp siste arbeidshelg på en hytte i skjærgården i Mandal. Vi skulle samles for å gjøre siste forberedelser, litt «teambuilding» og velfortjent hygge. En del arbeid ble gjort, men med strålende sol og sommertemperatur ble det nok mer kos i sola, enn arbeid. Men som festivalsjefen vår Eirik så fint sa, var det en fin pekepinn på hvordan vi faktisk ligger an. Hadde det brent på dass, hadde vi vært mer stressa og gjort enda mer denne helgen. Vi begynner å føle oss ganske klare.

Det ser ut som en god blanding musikk på programmet. Store og små sammensetninger. Kan du fortelle oss litt om hva vi kan forvente?
– Ja, vårt ønske er å booke noe for enhver smak hvert år, samtidig som vi holder oss innenfor jazzsjangeren. I våre øyne er jazzsjangeren stor og bred og spennende. Det vil si at vi fint kan booke band som kan minne om pop eller rock, men som likevel har noen særpreg som gjør at «jazz-alibiet» er på plass. Vi skal tilby publikummet vårt noe litt annet enn populærmusikken de kan finne på flere andre festivaler i området eller høre på radio hele sommeren. Men forhåpentligvis noe de liker like godt – eller kanskje til og med bedre.
Vi elsker å vise frem lokale artister og ønsker å være en festival med sterk lokal forankring. Veslemøy Narvesen, som er en god venn av festivalen og fra nabokommunen Kristiansand, kommer med sitt nye prosjekt. Anja Lauvdal som også er fra regionen spiller solokonsert i år.
I år har vi alt fra solokonserter til store ensembler. Konsert for de yngste, barnekonsert med Sarah Camille, til konsert av de litt yngre, Sørnorsk Ungdomsstorband. Jazz med et mørkt, rocka preg i form av trioen Bushman’s Revenge, til musikk som bobler over av rytmer og livsgnist fra det ghanesiske frafra-bandet Alogte Oho and His Sounds of Joy.
Det blir impro-basert jazz fra en helt ny sammensetning av musikere gjennom et samarbeidsprosjekt med Huset i Hasserisgade, i Danmark. Vi utveksler musikere frem og tilbake, og de vi sender blir satt sammen med musikere fra landet de blir sendt til. Prosjektet er nå på andre året. Vi får det danske bandet Kemaca Kinetic til oss, og setter dem sammen med den norske legenden Mathias Eick. I retur har vi sendt både Maridalen og Marthe Lea Band til Aalborg.
I tillegg må jeg bare nevne en dødskul «site specific»-konsert som skal holdes på en bitteliten holme, Hekkholmen, utenfor Mandal sentrum. Der ute ligger Peanøtten, et galleri laget av arkitekt Leif Daniel Houck, som selv tok kontakt med oss i Mandaljazz med et forslag om å gjøre noe der ute. Sånt elsker jo vi, så vi booket inn en solokonsert med tubaist Heiða Karine Jóhannesdóttir Mobeck. Vi kommer til å måtte ro deler av publikum ut, og håper en del av publikum kommer seg dit i egne båter. Det blir en artig utfordring, og garantert en konsert man sent kommer til å glemme.

Noen spesifikke konserter du tenker å dra på? Om du får tid til å nyte litt også da?
– Jeg satser nok på å få med meg litt av alt. Fordelen med å være både nestleder og markedssjef er jo at våre sosiale medier må oppdateres, så en del av jobben min er å få med noen klipp fra de fleste konserter. Er alt annet under kontroll, er forholdene gode for at jeg kan klare å nyte litt også. Jeg gleder meg nok spesielt til Alogte Oho and His Sounds of Joy. De spiller helt til sist på lørdagskvelden, så når de går på scenen vet man liksom at man har klart det – det gikk å få til Mandaljazz i 2023 også. Når man har jobbet så hardt i flere dager, er det så digg med noe dansbar musikk og rytmer som får kroppen til å slippe tak og stresset bare danses vekk.

Stemning fra festivalområdet på Mandaljazz. Foto: Jens Westbye.

Mandaljazz ble arrangert for første gang i 2014 og festivalen har vokst siden. Jeg hører at festivalpassene for i år er utsolgt. Hvordan har reisen vært?
– Jeg har dessverre ikke vært med helt fra starten, som Eirik, men kom inn i festivalen i 2018. Men det har skjedd en del endringer bare siden da. Det har vært en veldig fin reise å være med på. I løpet av årene jeg har vært med har vi blitt en mer ansvarlig og profesjonell aktør. Det er ting som kanskje hovedsakelig har gagnet musikerne som kommer til oss. Vi skal være en trygg aktør for artistene i en ellers ganske kaotisk og usikker bransje. Vi har jobbet oss litt opp i arrangørbransjen, og fått mange gode venner og samarbeidspartnere både i Norge, Norden og Europa.
Selv med utsolgte festivalpass de siste årene, trenden startet under pandemien – tro det eller ei, er vi en liten festival blant mange store. Men det er en ting vi ikke ønsker å endre på. Vi har plass til så mange som vi har plass til på området der festivalen holdes. Festivalområdet har blitt en del av identiteten til festivalen. Det er intimt, det er koselig og det er jovialt. Vi har ingen planer om å vokse i størrelse i den forstand. Festivalteltet vårt tar omtrent 200/250 publikummere, alt ettersom hvordan vi innreder det og antall ståplasser.
Men frivillig-familien har vokst, noen har blitt skiftet ut og kommer heller som publikum, vi har et mye mer stabilt billettsalg enn tidligere år, vi jobber mer bærekraftig på flere områder, og vi blir tryggere og tryggere på at Mandaljazz betyr ganske mye for ganske mange. Og det er veldig fint å kjenne på.

Dere har med en god del frivillige før, under og etter festivalen. Hvordan fungerer dette? Og hva betyr det for festivalen?
– Det er våre frivillige som er Mandaljazz. Ingenting av dette hadde vært mulig uten våre frivillige som år etter år melder seg, og bruker en hel ferieuke på å få dette til å funke. Festivalkomiteen, styret og alle andre som hjelper til, gjør dette på frivillig basis. Festivalkomiteen er de som jobber mest året rundt for at alt praktisk skal være på plass, markedsføringen, at billetter legges ut, og så videre. I tillegg har vi en bookingkomité som også jobber året rundt og jobber hardt for å lage et variert og gjennomtenkt program. Styret har også et par møter utenom Mandaljazz-sesongen. Utenom dette møtes alle frivillige først en uke før festivalen.
De som har meldt seg til sjau og rigging møter på et tomt festivalområde, og alt ordnes av de frivillige helt fra «scratch». Festivalteltet settes opp, scene og amfi monteres, molton rigges opp, maten lages klar (ja – ALL mat som selges på Mandaljazz er laget av frivillige), festivalområdet pyntes, baren settes opp og så videre. Under selve festivalen har vi frivillige som står i bar (beste jobben da man aldri står alene + har perfekt sikt rett til scenen), står i billettboden, selger merch, serverer mat, tar bilder fra konserter og mer. I mellom jobbinga får man seg nye, eller treffer gamle, venner. Vi spiser is, gode måltider sammen, prater med kaffen i hånda og har det helt supert.
Søndagen etter avslutningskvelden på Mandaljazz møtes alle, slitne og trøtte (kanskje med litt mystisk hodepine og hes stemme?) til nedrigg. Det er tungt å komme i gang, men alle drar lasset og dagen blir alltid supergøy og effektiv. Vi rigger ned alt vi brukte en uke på å få opp – på én dag. Når ting begynner å bli ferdig drar folk hjemom for en etterlengtet dusj og kommer etterhvert tilbake til festivalområdet for tidenes frivilligfest. Det er mat, det er taler, det er hygge og latter til langt på natt.
Å være frivillig på Mandaljazz er som å ha en egen storfamilie i en uke. For alle som ikke har prøvd enda; det burde dere og dere er hjertelig velkomne.

Hele programmet for Mandaljazz her. Festivalpass er allerede utsolgt, men det er fortsatt mulig å kjøpe dagspass og billetter til enkeltkonserter.