Ukas Jazzprofil

UKAS JAZZPROFIL: Tore T. Sandbakken

Tore T. Sandbakken er allerede en etablert musiker, men først nå aktuell med en utgivelse i eget navn. I disse dager er han på releasturné med albumet «Imperfect Solitude». Sandbakken jobber også som musikkprodusent og med andre prosjekter i et bredt sjangerlandskap, og i tillegg er han produsent for Trondheim Jazzfestival.

I spalten Ukas Jazzprofil presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller annen jazzaktør. Har du tips, send oss gjerne en epost.

Tore T. Sandbakken

Hei Tore, hvordan går det med deg?
– Jo takk, det går bare bra. Det er litt sånn travelt akkurat nå, for det er oppløpet mot releaseturne og mitt debutalbum, så vi startet turneen i helgen. Det koker litt da. Mye sånn praktiske ting som man må passe på som er i boks, også skal man tenke litt på det musikalske også da. Akkurat det siste der regner jeg med skal gå utrolig bra. Jeg spiller jo med helt fantastiske musikere, Hanna Paulsberg og Dag-Filip Roaldsnes, på saks og piano. Så jeg er veldig trygg på at det musikalske går bra. Så det blir veldig spennende. Det er litt nervepirrende og da, og dra på turne med egen musikk for første gang.


Tore T. Sandbakken feat. Hanna Paulsberg & Dag-Filip Roaldsnes med plateslipp på Kampenjazz 12. februar. Foto: Martin Foss.

Hvor kom denne ideen fra, og hvorfor?
– Ja, sant. Det å gi ut egen musikk er noe som jeg har gått og grunna på, i mange, mange år. Altså helt siden studietida egentlig. Også har jeg jo vært med på veldig mange plater og sånn oppigjennom. Men det har liksom vokst seg frem gradvis.
Jeg har et veldig fint studio/øvingsrom her i Trondheim sammen med to gode venner, der har vi et flygel. Også var det som kjent litt sånn derre lockdown for en stund tilbake. Jeg ble liksom sittende ved flygelet som var helt nystemt, og bare prøvd å finn tilbake til en barnslig glede ved det å spille musikk. Føltes ut som jeg prøvde å finne tilbake til det å være liten, og bare satt og spilte, time etter time, og ikke hadde noen planer om å bli rik eller berømt. Det var kun den derre barnslige gleden av å spille da. Så jeg merka at etter hvert som man er profesjonell og farer rundt og har det her som jobb på en måte, eller så for min del da, så har jeg måtte jobbe for å finne tilbake til den følelsen.
Jeg er ikke noe stor pianist eller noe, men jeg tenkte sånn: Hvis jeg skal få gitt ut en plate så må kanskje lista ligge litt lavere enn det jeg har tenkt før. Det trenger kanskje ikke bli det derre store mesterverket med en gang lissom, masse fancy låter og svært band og bla, bla, bla. Kanskje heller bare ta et band, eller Hanna og Dag-Filip og meg har jo spilt i flere år i Dag-Filip Roaldsnes Ensemble. Så vi har spilt masse sammen, og vi har snakket om det tidligere, at vi kanskje skulle spilt mer som trio. Det er et veldig åpent lydbilde. Så tenkte jeg at: wow, kanskje jeg bare skal prøve å skrive litt musikk for det. Og se hva som kommer ut.
Så ble det et lite knippe med fine, men forholdsvis enkle låter egentlig. Så tenkte jeg at det her blir jo forvalta så bra av dem her musikerne, og det fikk jeg jo rett i. Og Dag-Filip har jo hjulpet meg ekstremt mye, med å forvalte den herre musikken. Arrangere det rett og slett, fått opp struktur, og harmonisert ting. Så han har vært veldig viktig som medskriver i den musikken her.
Vi hadde en liten workshop, meg og han, i et kunstnerhus kollektiv som han er en del av utpå Valderøya der han bor, utenfor Ålesund. Det var en veldig kreativ workshop, vi bare satt og drodla med masse ideer. Så ble det noen låter til slutt da. Så det er fem låter som jeg har skrevet, noen av dem sammen med Dag-Filip. Også har Dag-Filip skrevet tre av låtene på albumet.

Tore T. Sandbakken på trommer. Foto: Roger Salem.

Hvordan er det du har komponert låtene?
– Det var egentlig på flygelet. Og satt liksom og finne noen melodier. Jeg hakke noe god peiling på akkorder, og harmoniseringa og sånne ting. Men jeg tenker jeg var veldig glad i synge og spille gitar. Så kanskje det er en slags melodi som er min vei inn i å skrive musikk, så får noen andre legge på resten som trengs.
Veldig melodibasert komponering, prøve å finne stemninga. Det er en låt som heter Cinematic, et filmatisk tema som jeg egentlig har gått og tenkt på ganske lenge. Så det er sånne melodier som har surra og gått. Så har jeg endelig fått det ned. Det jeg har gjort da, er å ikke skrive det på nota, men spilt inn, lagt klang på flygelet, og blitt inspirert også av den demolaginga da. For det er sånn som jeg gjør veldig mye ellers når jeg driver med musikk, jeg produserer jo, og sitter mye i studio. Jeg er veldig glad i den kreative fasen der, hvor du bare starter et sted og så ser hva som skjer. Det ender kanskje opp et helt annet sted.

Samtidig jobber du også med mange andre konstellasjoner som Smith Komma John, Dag-Filip Roaldsnes Ensemble, i tillegg til band i andre sjangerlandskap som pop, country og folk. Hvordan trives du i ulike sjangerlandskap? Er det noen elementer du mener musikk må inneholde for å vekke din interesse?
– Ja, altså, som sagt. Det er sånn derre god melodi liksom. Det er noe som jeg alltid har vært opptatt av. Jeg har jo vokst opp med mye musikk hjemme. Mye Beatles, og Evert Taube, og sånn visesang og sånt og. Så det har vært veldig mye melodifokus.
Det er jo veldig variert som du sier, jeg spiller veldig mange sjangere. Som jeg synes er veldig gøy. «Jack of all trades, master of none». Hehe. Men jeg synes det er jævlig gøy å være potet liksom. Å spille masse teater. Der får jeg masse igjen for det å spille med helt andre type musikere, under helt andre forhold.
Det ene mater det andre litt for min del. Jeg er litt for rastløs for å spille kun en sjanger. Men klart, jazzen har jo vært senter for det hele da. Gjennom studia mine på musikkhøgskolen og. Så jazz og improvisasjon har alltid vært i senteret her. Det å jobbe med lyd og sound på instrumentet, og klang. Jobba veldig mye med klangbasert musikk på trommene.
Tok mastergrad i improvisasjon med Adrian Myhr. Mye av det her har fått meg inn i teaterverden og sant, med bue på cymbalene, som plutselig kan være en kul effekt i en helt anna sammenheng. Jeg synes i hvert fall det er veldig gøy da, å spille mye forskjellig. Det har jeg alltid digga.
Det bor en rocker inni meg og, liksom. Har hørt masse på progmetall og Deep Purple og alt mulig i ungdomstida. Så det er ganske sammensatt, tror jeg, musikksmaken min. Det er den fortsatt og. Jeg hører på utrolig mye forskjellig musikk. Det er ikke så mye rød tråd egentlig. Tror det er sånn hodet mitt er skrudd sammen rett og slett. At det bare går litt i alle retninga.

Tore T. Sandbakken som musikkprodusent og trommeslager. Film: BERRE kommunikasjonsbyrå.

Du nevnte at du har jobba med teaterforestillinger og sånn. Jeg så at du er musikkprodusent for Alice i Vidunderland på Nationaltheatret, og mange flere teaterforestillinger. Hvordan havnet du i teaterverden? Og hvordan er det å jobbe som produsent med det?
– Jeg har ikke produsert teaterforestillinga, men jeg har produsert musikken til forestillinga. Juleevangeliet på Trøndelag teater og Alice i Vidunderland produserte albumet, musikken. Så jeg havna egentlig inn i det gjennom noen venner her i Trondheim.
Det begynte med spel faktisk, sånn utendørs spel oppi Nord-Trøndelag. Da ble jeg kjent med min gode venn Kyrre Halvdal, som er komponist og pianist. Som eier flygelet som jeg snakka om i stad. Så vi begynte å spille et spel oppi Nord-Trøndelag for mange, mange år sida. Så det var liksom veien inn, da ble jeg kjent med han og hans kollega Mads Bones og Olve Løseth, som skriver veldig mye teater sammen, og har gjort det i mange år.
Så jeg har vært med på stort sett alt det dem har gjort. Og så vært en stor del av, spesielt i Juleevangeliet og Alice da, dem to plata som jeg har produsert musikken til. Også har jeg vært med ganske mye i prosessen, og laga arrangementer og produsert musikken. Så jeg har vært delaktig i den biten der og, men først og fremst som musiker i forestillingen. Det er det som har vært hovedgeskjeften på teateret.
Så har jeg vært på turne med Riksteateret med Georgs Magiske Medisin, som var et helt fantastisk eventyr, å reise Norge rundt i buss. Det er Norges råeste turneplanlegger altså, dem som sitter på Riksteateret. Der tror jeg mange har litt å lære, jeg sitter jo sjøl som produsent. Jeg jobber som produsent i Jazzfest Trondheim. Den jobben dem gjør på Riksteateret, det er målestokken. Da har man alltid noe strekk seg etter.
Jeg synes det er utrolig gøy det med teater. At man treffer så mye kule folk. Det er så utrolig mye bra musikere, og så mye fin musikk. Nå sist spilte jeg Havfruen på Trøndelag Teater som Gjermund Larsen har skrive musikken tel. Og han var med og spilte sjøl og, folkemusikeren, felespilleren. Det var sånn klyp meg i arma liksom, å sitte og spille den musikken der sammen med han. Det var helt magisk. Så man får bare møte dem opplevelsene der da. Det er så veldig flott. Får masse gode venna, både blant skuespillerne og musikerne, og dem som jobber bak, og ved, og under scenen, og over scenen. Det er som en svær familie, lissom. Det er skikkelig vemodig synes jeg, hver gang en sånn teaterforestilling er over. Så det er ganske intenst, som et eget lite liv. Men heldigvis så kjem det noe nytt da. Det ene tar det andre.

Tore T. Sandbaken har produsert musikken til Alice I Vidunderland. Som skal ha nypremiere på Nationaltheatret i mars.

Du er også produsent hos Trondheim Jazzfest.
– Der har jeg jobba siden 2018. Det er et eventyr. Det er få jobber, i hvert fall kontorjobber tror jeg, som er så gøy og relevant, spesielt for min del. Vi har det kjempeartig på kontoret og lager festival med et stort smil. Det er ikke så mange arbeidsplasser du flirer fra du kjem inn døra til du går på ettermiddagen. Vi har det veldig, veldig gøy. Også er det en interessant jobb å lage festival med utrolig mye bra konserter. Og får jo brukt det nettverket man har. Man kjenner jo mye musikere og man får bidratt til å lage kultur.
Vi har et prosjekt som heter Joyn-In som er et publikumsutviklingsprosjekt som Malin Dahl Ødegaard er ansatt for å jobbe med hovedsakelig, men jeg jobber også en del med det prosjektet. Og det er utrolig givende, vi lager kulturopplevelser for barn og unge som kanskje ikke vanligvis har tilgang på den type kultur. I fjor høst så hadde vi en svær familiedag i samarbeid med Olavshallen, kor det kom over 2000 folk og veldig mye unger. Når man gjør sånne ting, da får man mye igjen altså.

Hvordan er det du klarer å sjonglere alle disse tingene da. Har du noen tips til hvordan man gjør det på en vellykka måte?
– Hehehe, nei si det. Det er vanskelig å si altså. For min del så er jo alt veldig gøy, så da tenker jeg ikke så mye over at det er travelt. Selvfølgelig, det kan bli litt mye i perioder, litt dobbelt opp.
Jeg har en fleksibel og fin arbeidsgiver som gir meg tid til å drive med musikk ved siden av. Som ser verdien i at vi er utøvere vi som jobber i jazzfest-staben. Det synes jeg er veldig fint.

Du har ikke trommer på kontoret?
– Jo, vi har to trommesett faktisk. Heheh. Vi er verdens verste naboer. Ernst Wiggo, min sjef, er jo også trommeslager. Det går ikke mange minutter tror jeg, før det spilles en eller anna slått eller et eller anna på trommesettet. Det er ganske høyt tempo.


Tore T. Sandbakken bærer trommer. Foto: Endre Forbord.

Har du noen andre planer fremover? Noe du vil dele med oss?
– Ja, nå fremover så er det Jazzfest i mai, tida går fort fram til det. Ellers så sitter jeg og jobber ganske mye med en plate med et band som heter Stoll. En trio som jeg har spilt med i ganske mange år, med Fritz Flåmo Eidsvaag og Hans Martin Storrøsten. Vi spiller sånn Ambient Americana-musikk, bra kjøremusikk, hehe. Instrumentalmusikk da. Det er en plate som vi ferdigstiller nå egentlig disse dager. Sitter og mikser nå. Den kjem nok ut i løpet av året, håper jeg. Så det er vel det mest konkrete nå.
Så skal jeg ned på Nationaltheatret og jobbe litt med gjenopptagelsen av Alice i Vidunderland, som har nypremiere i mars. Skal være med å få hjula i gang der, og spille noen forestillinga i hvert fall, men det blir Andreas Bratlie, en anna trommeslager, god venn av meg, som skal spille mesteparten av forestillingene der.

Skal du på noen spennende konserter fremover, eller noen du ønsker å dra på?
– Oi wow, det er jo Jazzfest da, hele Jazzfesten egentlig. Hehe. Jeg tør ikke trekke frem noen enkelte. Men … jo, vi skal ha Louis Cole på Samfundet. Det er en konsert jeg gleder meg ekstremt mye til. Også skal jeg se Norges beste popband Real Ones på kanskje landets minste scene, Moskus, på lørdag 18. februar.

Har du en plate du vil anbefale oss?
– Ja… En som jeg har hørt veldig mye på er jo Sidsel Endresen sin So I Write. Den har jo vært soundtrack i store deler av mitt voksne liv.

Lenker:
Hjemmeside
Album
Youtube
Facebook
Instagram

 

Fra forsiden

Nattjazz - 25. mai 2024

Jazzens nasjonalsang

Friluftsjazz, samtidskunst, folkelig nysgjerrighet og trombone på pissoaret. Les Audun Vingers andre reisebrev fra Nattjazz her.

Meld deg på vårt nyhetsbrev