Bodø Jazz Open åpner 1. februar, og kunstnerisk leder Roger Johansen forteller om et bredt festivalprogram med lokale, nasjonale og internasjonale musikere i nye samarbeid. Lokale helter møter kjente artister, sånt bygger stolthet og begeistring, forteller Johansen.
Den trettende utgaven av Bodø Jazz Open står for døra, og festivalen presenterer et stort spenn av musikk. Festivalens åpne profil skaper spennende møter mellom det nye og det etablerte. Jazzinorge har tatt en prat med kunstnerisk leder Roger Johansen, som selv er en velkjent trommeslager og sentral del av byens musikermiljø.
Dere har jobbet mye med å skape samarbeid mellom lokale, nasjonale og internasjonale utøvere. Kan du fortelle litt hvordan dette foregår? Og får vi se noe slikt i år?
– Dette er noe musikklivet i Bodø har hatt som «metode» i snart 50 år. Helt siden Ad Lib Jazzklubb midt på 70-tallet inviterte folk som Jon Christensen, Jon Balke, Ebers og andre nasjonale jazzhelter til å jobbe med lokalt bosatte Bodømusikere, har denne måten å programmere på vært en metodikk i publikumsarbeidet her i byen. For det første gir det løft, inspirasjon og kompetanseheving til lokale musikere som får jobbe med artister som er kommet lengre og som er villige til å dele av sin energi og kunnskap.
For det andre er denne måten å jobbe på med på å bygge nettverk musikerne imellom, og ikke minst, det er lettere å dra publikum til konserter som innehar miksen av «lokale helter møter kjente artister». Det at man som publikummer kjenner noen i line-upen på scenen, gjør terskelen for å komme på konsert lavere, samtidig som vi får eksponert store artister for nye ører. Frykten for det nye ukjente er litt lavere når man kjenner en eller to i bandet.
To eksempler i år kan være Arktisk Filharmoni, vårt eget symfoniorkester på scenen sammen med worldmusic-stjernen Angelique Kidjo, et samarbeid mellom orkesteret, Nordlysfestivalen i Tromsø og oss i Bodø Jazz Open. Den som løfter i flokk kan løfte mer tenker vi, og vi har fin dialog med våre venner i Nordlysfestivalen om prosjekter vi kan samarbeide om, dele noen utgifter til og dermed skape nye prosjekter her nord. Da kan man se naboen sin på førstefiolin sammen med Kidjo på scenen i et utsolgt konserthus, sånt bygger stolthet og begeistring som er viktig å ha med videre.
Et annet eksempel kan være Bodø Big Band som jeg leder, som skal gjøre en produksjon med Stjernekampvinner, låtskriver og soulsanger av klasse, Adam Douglas. Dette med fokus på hans egne låter som er tilrettelagt for storbandformatet. På den måten er vi som storband med på å løfte norske artisters originalmateriale. Det syns vi er spennende og like viktig som å spille In The Mood og Basie Straight Ahead. Dette har vi gjort en rekke ganger, med folk som Nils Landgren, Maria Haukaas Mittet, Odd Rene Andersen, og Knut Anders Sørum for å nevne noen få. Publikum elsker det, og vi blir bedre musikere av det. Magnolia Jazzband skal også jobbe med Bodø Domkor om kirkekonsert søndag, også det er en samarbeidsproduksjon vi ser veldig frem til og som inkluderer mange lokale utøvere.
Angelique Kidjo med Arktisk Filharmoni spiller på Stormen Store sal 3. februar. Foto: Sofia & Mauro.
Bodø Jazz Open er ganske åpen sjangermessig, hvordan fungerer det? Og får vi se noen krysninger i sjangerlandskapet?
– Det er sånn i Bodø at selv om vi er en del jazzmusikere her av solid kaliber (ubeskjedent nok) bosatt i byen, som samlet har gitt ut en masse kritikerroste album og reist på turneer over hele verden, så er ikke Bodøs kjernepublikum av hardcore jazzdiggere særlig stort i antall. Men det vi faktisk har, er en bybefolkning som elsker festivaler, som elsker konserter, og som både liker og setter pris på levende musikk og yrende kulturliv. OG som liker å støtte opp om det som skjer. Dermed er det viktig å dyrke dem, utfordre dem litt absolutt, men viktig nå etter pandemien er å få dem ut av husene sine, og på konsert. Dette gjør at «Open» begrepet til festivalen er sentralt for oss akkurat i den tiden vi er inne i nå. Bodø Jazz Open har ingen muligheter til å overleve som «smal særingfestival.»
Det er en hovedvekt av jazz men det er også funk, soul, standardlåter og originalstoff side om side, store besetninger og solo/duo/trioer, world, folkemusikk osv på de mange scenene. Dette har vært en fin formel så langt. Her er unge lovende og eldre mer kjente musikere i samme program, vi prøver å tenke kjønnsbalanse og målgrupper, vi har både barnekonserter og «voksenkonserter» og kommer til å jobbe videre med nye sjangerkrysninger i årene som kommer.
Defusion er et sjangeroverskridende band. De varmer opp før offisiell festivalåpning og spiller på forskjellige steder på City Nord 28. januar. Foto: Kasper Holgersen.
Hva kan vi forvente oss av programmet i år?
– En festival med stor bredde, alt fra solokonsert med Morten Gunnar Larsen med den unike kunnskapen han har om den tidlige jazzen, til de unge løvene i «Why Kai» som blander elektronisk klubbmusikk ala 2023 med skamløs flørt med friimpro og jazzklubbfeeling i en og samme smell. Det er jazzbredden på sitt aller flotteste, synes jeg.
Ellers har vi internasjonale, nasjonale og regionale toppnavn på programmet, vi har flere jazzforedrag på dagtid, jåssungefestivalen lørdag i festivalen programmeres for barn i alle aldre, vi har kunstutstilling med Eva Isaksen osv. Det at man kan høre elever fra musikklinjen på videregående spille på kafe og deretter lytte til store stjerner senere samme kveld, er en god pekepinn på hvordan vi ønsker å fremstå.
Gratis inngang på Jåzzongefestivalen. Her kan barn og unge være med på mange forskjellige aktiviteter: Konserter, sushikurs, hip-hop workshop, teater, fotobok, dataspill, sang og dans og mye annet. Bilde fra Rito Ritimo i 2022. Foto: Eirill DeLonge.
Er det noe du vil tilføye?
– Sjekk hele programmet her: https://bodojazzopen.no/program-2023 og kom gjerne på besøk til oss. Bodø sentrum ligger 800 meter fra avgangshallen på flyplassen – er vi den eneste jazzfestivalen som har det sånn? – og alle venues ligger bare et par trommestikkekast fra hverandre. I år ønsker jeg å nevne at vi skal ha Magnolia Jazzband på besøk for første gang. Da blir liksom bredden i jazzhistorien glitrende godt representert. Det er stilig både fordi bandet nå er 50 år, men Gunnar Gotaas som startet bandet i 1972 er med enda – og kommer fra Bodø! Det er jo praktfullt!
Ellers ønsker vi tilreisende musikerkolleger, bands og publikum hjertelig velkommen til Bodø første helgen i februar! Ute får du fremoversveis av vinden i ryggen, inne får du bakoversveis av musikken i trynet. What’s not to love?
