The Real Thing vender nesa mot nord med en imponerende lang turnéliste. – Folk digger orgel, publikum forstår energien vår og vi blir spurt om å komme tilbake, forteller gitarist Staffan William-Olsson.
Av Henrik Mehl
Det er fuglekvitter rundt telefonen til Staffan William-Olsson, han er for tiden på turné med Best Western Swing som også teller Stian Carstensen, Asle Røe, Finn Guttormsen og Jarle Vespestad. «Det er bondetampmusikk som virkelig setter fyr på publikum, vi har det helt uhemma gøy. Her er det beste fra folkemusikk, det kjennes ut som vi har solgt sjela til fanden.»
Men det er ikke det vi skal snakke om. The Real Thing skal ut på tur mot nord og i Nord-Norge igjen. Det ligger ute en imponerende lang besøksliste som de gjør hvert tredje, fjerde år, og turneen blir litt lenger for hver gang. Vi finner både kulturhus og jazzklubber på lista, i tillegg til konsertsteder vi ikke har hørt om.
– Ja, det er jeg som booker dette, oftest på turne med et annet band på de samme stedene et halvt år tidligere. Det er jo da man treffer musikkelskerne ansikt til ansikt. Arrangørene vil i de fleste tilfellene helst snakke direkte med bandet, snakka skit med musikerne, det er jo en sosial greie. Stort sett så gjør jo arrangørene dette gratis. Det er også disse folka det er mest gøy å følge opp, dette er mennesker jeg liker godt og som har sammenfallende interesser. Jeg booker jo selv også på Herr Nilsen, så det er jo min type folk – godt voksne entusiaster.
Denne turnélista er veldig omfattende, og dere besøker både stort og smått?
– The Real Thing har alltid reist med buss pga orgelet, så om man ikke skal kjøre seg i hjel så må man bruke kartet i planleggingen og stoppe på de mindre stedene. Så om vi går litt ned i honorar blir turneen mye mer behagelig, og vi får treffe flere folk. Litt forskjell blir det i småstedene kanskje, som Nesna og Fauske for eksempel, de får aldri besøk av jazzband. Men folk digger orgel, publikum forstår energien vår og vi blir spurt om å komme tilbake. Kanskje gjør vi det litt mer bluesjazz enn jazzjazz, men det er den samme setlista. Så klart, er det fredagskveld og høy promille, stryker vi kanskje balladene og spiller litt høyere og litt fortere. Men det er ingen stor forskjell. Noen ganger tar vi det også helt ned. Vi har et publikum hvor overraskende mange vet hvem vi er og vi har gjort denne runden mange ganger.
Vi kjører selv, og gjør en del av jobbene uten PA. For eksempel i Fauske spiller vi helt tørt. Vi låter ekstremt velbalansert uten lydanlegg. Det hender vi gjør det om arrangøren trenger å spare på budsjettet, men vi liker det også. Da vet vi jo at det låter som oss. Det er nesten som en luksus, og tilbakemeldingene er som etter en strykekvartett: «jeg visste ikke at det kunne høres så fint ut, i virkeligheten», haha. Men det er flott, en saxlyd som går rett ut og fyller hele rommet. Da må resten av bandet være mer dynamiske.
I presseskrivet står det både at dere er 30 år og at det kommer en ny plate?
– Det stemmer det! Jeg venter den nye plata på døra i Oslo når som helst, jeg kommer hjem på mandag. Det er den eneste dagen jeg er hjemme i hele september faktisk, jeg skal vaske klær og se min kone. Men jeg føler meg heldig altså, det her er en slags ferie. Vi får oppleve Norge på sitt beste, vi ser fjorder og fjell som tyske bobilturister betaler ut av nesa for å se. Vi lager ikke mat, vi vasker ikke opp eller rer opp sengen, og så spiller vi – og får applaus og gratis øl. Aldri et kjedelig øyeblikk.
Plate-release kommer seinere, men vi har noen esker med plater til å ha med på turen. Så skiva er eksklusiv en god stund, Spotify og platebutikkene får komme seinere. Det er turnéen som har fokus nå og vi gleder oss, vi elsker virkelig å spille i Nord-Norge, i tillegg til på vei opp og ned så klart! Vi får spille nesten hver dag i tre uker, og vi føler oss som Miles Davis Quintet etter kort tid. Allting går på skinner, man får opp kondisen og det flyter. På den forrige Nord-Norge-turneen, før pandemien, følte vi oss plutselig som vi var 30 år igjen, det var som i gamle dager. Vi bar orgelet som kjentes 100 kilo lettere, soundchecken gikk på 10 minutter, vi spratt rundt som ping pong baller, spilte ekstranummer og var gira etter konserten. Man trenger ikke telle opp eller se på hverandre nesten, det bare fungerer. Samspillet blir bra når gryta får koke lenge.
Her er en liste over The Real Thing-konserter i 2022 (oppdatert 25. august):
14. september: Storstuggu, Røros
16. september: Raus Bryggeri, Nesna
17. september: Jernvaren, Hemnesberget
19. september: Ankerske Scene, Fauske
20. september: Sortland Jazzfestival
21. september: Borkenes
22. september: Finnsnes Kulturhus
23. september: Narvik Jazzklubb
24. september: Svolvær Kulturhus
27. september: Mo i Rana Kulturhus
28. september: Mosjøen Kulturhus
29. september: Vega Folkets Hus
30. september: Antikvariatet, Trondheim
01. oktober: Lydhagen, Verdal
12. oktober: Hamar Jazzklubb
13. oktober: Storfjord Kulturhus, Stranda
14. oktober: Fosnavåg Konserthus
15. oktober: Ingebrigt Davik-huset, Brattvåg
18. oktober: Tversted Jazzy Days DK
19. oktober: Randers Bluesklubb DK
20. oktober: Sanden, Larvik
21. oktober: Fyrstikken, Heggedal
22. oktober: Bar Ypsilon, Drammen
02. november: Jazzakademiet, Oslo Konserthus
03. november: Dølen Konsertserie, Evje
04. november: Ogna Scene
05. november: Mandal Jazzklubb
16. november: Nesodden Jazzklubb
18. november: Bokhandleren på Tofte
19. november: Røyken Jazzforum
20. november: Nøtterøy Kulturhus
16. desember: Vardaheim Jazzklubb, Oslo
26. desember: Horten Romjulsjazz
28. desember: Herr Nilsen, Oslo
