Gitarist Iver Christopher Cardas stakk nylig av med førsteprisen i Jarek Śmietana Jazz Guitar Competition i Krakow. Denne høsten flyttet han til New York og startet studier ved prestisjetunge Manhattan School of Music.
I spalten Ukas Jazzprofil presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller annen jazzaktør. Har du tips, send oss gjerne en epost.
Iver Christoper Cardas
Hei, Iver, hvordan står det til?
– Joda! Prøver å ta igjen litt etterlengtet søvn over thanksgiving. Klisjeen om “the city that never sleeps” begynner jeg å kjenne på kroppen.
Du vant nettopp førsteprisen i Jarek Śmietana Jazz Guitar Competition i Krakow – gratulerer! Det er en omfattende konkurranse som går over flere runder med deltakere fra hele verden. Fortelle om opplevelsen med å delta.
– Det føltes aldri som en konkurranse! Jeg fikk møte mange spennende musikere og høre mange bra gitarister. Alle deltakerne kom godt overens og jeg lærte masse av tilbakemeldingene fra juryen. Også likte jeg Krakow veldig godt. Jeg benyttet også anledningen til å besøke slektninger i Warszawa, og de kom for å høre meg spille i konkurransen. Det gjorde det ekstra stort å vinne.
Litt ukjent konkurranse for mange her hjemme. Hva fikk deg til å stille der?
– Rektoren på skolen min sendte ut en e-mail til gitaristene på starten av skoleåret, og oppfordret oss til å søke. Jeg hadde heller ikke hørt om konkurransen, det er ikke like mye kultur for sånt i jazz.
Foto: Fotograf BT Stokke AS
Du har vokst opp med klassisk musikk. Hva var det som vekket interessen din for jazz?
– Selv om jeg vokste opp i en familie med klassiske musikere var det ikke før et par år siden at jeg innså hvor mye det har påvirket meg. Det har blitt veldig viktig for meg. Det er den musikalske bakgrunnen min – både som en europeer og en Cardas.
Det første instrumentet mitt var elgitar, så det var (dessverre) aldri særlig aktuelt å spille klassisk musikk. Som liten spilte jeg rock og metal, men jeg improviserte mye. Det har alltid vært tilnærmingen min til å spille gitar.
Interessen for jazz kom relativt sent. Begynte ikke å sjekke det ut skikkelig før jeg begynte på musikklinja i Lillestrøm. Jeg var heldig som hadde klassekamerater som kjente til musikken og som var gira på å lære mer om den.
Jeg husker ikke akkurat hva det var som vekket interessen min for jazz, men jeg var veldig interessert i musikkteori, og harmonien i jazz skjønte jeg ingenting av. Jeg likte å analysere musikken og prøve å forstå hva som skjer. Jeg er nok ikke like opptatt av det lenger…
Nylig ble du ferdig på jazzlinja ved NTNU. Parallelt med studiene har du hatt mye kunstnerisk aktivitet, deltatt i flere bandprosjekter, turneer og plateinnspillinger?
– Jeg var med i et par prosjekter i Trondheim og trivdes med å turnere og spille inn musikk. Øyvindland og Rino Sivathas Experiment for å nevne noen. Men jeg fokuserte fremfor alt på å øve de årene jeg var der. Mitt eget band Christopher Quartet var mer en plattform for å øve sammen som band enn et prosjekt som skulle kulminere i turneer og plater. Jeg er veldig takknemlig for at de andre bandmedlemmene gikk med på det.
Men nå må kanskje mye av dette legges på is? Du har fått stipend og startet studier ved Manhattan School of Music. Hva bringer de neste årene?
– Ja, det kan bli en liten stund til jeg eventuelt flytter tilbake til Norge. Jeg liker meg veldig godt i New York, og kommer til å prøve å bli værende her etter studiene. Jeg har lyst til å starte et band her og sikter på å spille inn en plate om ikke så altfor lenge.
Og helt til slutt, to spørsmål vi stiller alle jazzprofiler:
Har du en konsertanbefaling?
– Dra på ting du ikke aner hva er, med musikere du ikke har hørt før! Flere av de beste konsertopplevelsene jeg har hatt har kommet litt ut av det blå.
Og en plateanbefaling?
– Bare en?? Stan Getz in Stockholm er fantastisk. Alle korene hans er klassikere. Bengt Hallberg spiller også helt nydelig på den skiva. Også en av de hippeste albumcoverne jeg har sett.
