Ukas Jazzprofil

UKAS JAZZPROFIL: André Ishak

Markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Oslo Jazzfestival, André Ishak, har kontroll på nervene før festivalåpning i dag og ser fram til en hel rekke konserter resten av uka.

Hver uke presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips, send oss gjerne en epost.

André Ishak

Hei, André, i dag er dere endelig i gang! Hvordan står det til med nervene?
– Nervene er i klassisk første-dag-i-uke-33-modus. Det vil si at de er i et slags halvveis tilbakelent høygir, om det gir mening. Jeg ble i alle fall i meget godt humør av å se bannerne våre med den gamle rådhuslogoen pryde Sentralen på breialt vis i dag tidlig.

Hvilke tilpassinger har dere måtte gjøre for å kunne gjennomføre Oslo Jazzfestival med alle smitteverntiltak?
– Her er det på mange måter en god reprise av fjoråret. Redusert kapasitet, enkeltbilletter til alle, ingen festivalpass. Den reduserte kapasiteten har påvirket programmeringen i den forstand at vi ikke har Oslo Konserthus og den slags venues på programmet. I tillegg så er det innkjøp av hurtigtestere til intern bruk, pluss alt vi trenger for å holde våre musikere, frivillige og publikummere friske og raske. Det er en hel del ekstraarbeid, men jeg liker å trøste meg selv med at nå er det siste gang, selv om jeg sa det samme i fjor.

Hva tenkte du egentlig da landet stengte i mars 2020, hadde du trodd at dette skulle bli så langvarig?
– Mine minner av den perioden er egentlig så tåkete at jeg ikke husker så mye annet enn en slags blanding av panikk og forvirring blandet med motivasjon og håp om å få til en festival. Så langvarig? På ingen måte. Jeg levde en grei stund i et selvbedrag om at 2021 skulle bli helt normalt, men vi fikk heller det som ble en ny, og forhåpentligvis midlertidig, normal.

Fortell litt om hvordan det har vært å jobbe i festival det siste halvannet året med pandemi.
– Det har vært preget av ekstremt mye finlesing av retningslinjer, synsing og diskusjoner internt og selvfølgelig en del usikkerhet. Men vi har vært utrolig heldige. Vi fikk gjennomført på vellykket vis i 2020 og det har gitt oss troen på at dette skal vi få til i 2021. Og nå er vi her da, med en festival som er godt over dobbelt så stor som fjorårets.

Men over til det viktigste, musikken. Åpningskonserten i kveld med Oslo Jazzensemble & Ola Kvernberg, som spilles både kl 18 og 20, er premiere på ny musikk?
– Om det er! Det blir nyskrevet musikk fra Kvernberg, i tillegg til nyskrevne arrangementer signert Martin Myhre Olsen.

Dere har flere premierer denne uka?
– Ja, det holder jo ikke bare med én premiere når det er jubileumsfestival! I kveld er det også premiere på fjorårets Usbl Jazztalent-vinner Veslemøy Narvesen sitt nye prosjekt, We Don’t Imagine Anymore, og torsdag Kim Myhrs bestillingsverk Sympathetic Magic. I tillegg til dette får vi endelig høre resultatet av The Jazz Workshop, Erasmus-prosjektet vi er med på sammen med Norges Musikkhøgskole, noe som egentlig skulle bli fremført i 2020. Men 2021 er uansett et bedre år enn 2020.

Fortell litt om resten programmet.
– Årets program består av 60 konserter fordelt på sju dager. Et program som faktisk inkluderer noe så eksotisk og eksklusivt som internasjonale artister! Vi tok sats og klarte å få med oss de to Berlin-baserte prosjektene Petter Eldh presents Koma Saxo og Lucia Cadotsch: Speak Low, i tillegg til franske Eve Risser. Ellers er det primært en norsk og semi-lokal festival med konserter som foregår på Sentralen, Victoria Nasjonal jazzscene, SALT, Grønland kirke, mitt favoritt lokale Universitetets aula, Herr Nilsen, det noe mystiske stedet Schrøderbakken under åpen himmel og ikke minst Bredtveit fengsel og Oslo fengsel. På de to sistnevnte så er det våre eminente Nordisk Showcase-band som opptrer.

Er det noe du selv ser spesielt fram til?
– Åpningskonserten er alltid et høydepunkt, men jeg har virkelig gledet meg til Veslemøy Narvesen-konserten. I tillegg til det er jeg veldig gira på Kristoffer Kompens Fåx Trått. Mye på grunn av hans egen meget gode og innbydende (i alle fall for meg) beskrivelse av bandet: Indeksregulert tradjazz i kombinasjon med musikerne: Kompen selv, Atle Nymo på saks og bassklarinett, Andre Roligheten på saks og klarinett, Eyolf Dale på piano, Trygve Fiske på kontrabass og Hans Hulbækmo på trommer.

Ukas jazzprofil får alltid spørsmål om å komme med en konsertanbefaling, men du kan gjerne komme med to: én under festivalen denne uka, og én etterpå når skuldrene er senka og du kan nyte livemusikk som helt vanlig publikummer.
Paal Nilssen-Love Solo med gonger i hvelvet! Veldig spent på det der. Fredagen etter festivalen skal Charlotte Dos Santos spille på Blå, og det må jo være en fin måte å tre inn i en kort post-festival ferietilværelse før rapportskrivinga begynner.

Og en plateanbefaling?
– Under oppkjøringa til festivalen har jeg hørt mye på Beastie Boys sin Paul’s Boutique til jobbinga, og jeg tror jeg kommer til å gjøre det ut festivalen. Men det æ’kke jazz da, så da kan jeg dra frem en annen jeg har hørt mye på i sommer: Jeff Parkers Suite for Max Brown.

Fra forsiden

Ukas Jazzprofil

NTT: Spiller til fløyta går

Henriette Eilertsen solodebuterer på fløyte, Håvard Wiik anbefaler solopianofavoritter og Kafé Hærverks Vegard Heskestad er oppgitt over Kulturrådet.

I.P.A. – Victoria Nasjonal Jazzscene, 16. september 2021

Bandet som har alt

Kvintetten gjør deg iallfall grundig bortskjemt.

Meld deg på vårt nyhetsbrev