Slagverker og komponist Jakop Janssøn er kunstnerisk leder for nyetablerte Nordnorsk Jazzensemble, spiller i Marja Mortenssons trio og er med ensemblet Orrestimmie plateaktuell med ny musikk til filmen Ofelaš/Veiviseren. I fjor debuterte han som bandleder med det kritikerroste verket «Bricoleur».
Hver uke presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips, send oss gjerne en epost.
Jakop Janssøn
Hei, Jakop, hvordan står det til oppe i nord i disse tider?
– Det er dobbel påske i nord! Kan melde om solide mengder med snø og gode forhold for improvisasjon.
For et par uker siden ble du valgt inn i styret til Norsk jazzforum. Er det noe spesielt du ser fram til å jobbe med som nyvalgt styremedlem?
– Det er svært hyggelig å bli involvert inn i Norsk jazzforum sitt styre! Går inn i arbeidet med ydmykhet for alt det gode arbeidet som har blitt gjort. Engasjerer meg for å bedre rammevilkårene for norske jazzaktører og da spesielt til utøvere i det frie feltet. Håper og tror at jeg som har mitt hovedvirke basert fra nord, tar med meg et perspektiv som kan være av interesse.
Hva ser du på som de største utfordringene for jazzen og musikklivet framover?
– Spotify og faren for minskende antall helårs-klubber for konsertvirksomhet skremmer meg. I tillegg så liker jeg ikke mobiltelefoner og skravling på konsert, og jeg er heller ikke overbegeistret over streaming-konserter. De største konsertopplevelsene skjer for meg i samspill med menneskene som utøver og menneskene som opplever.
Det er et stadig tilbakevendende spørsmål i denne spalten, men fortsatt like viktig for å synliggjøre konsekvensene av koronapandemien i norsk kulturliv. Hvordan har smittevernrestriksjonene rammet deg og ditt kunstneriske virke?
– Som de fleste andre i vårt felt gjorde pandemien tilværelsen vanskeligere. Hell i uhell førte til at jeg har klarte meg økonomisk med arbeid. 2020 var på mange måter et svært travelt år for meg selv om jeg såvidt spilte en eneste konsert.
Høsten i fjor slapp du verket «Bricoleur», din debut som bandleder, på plate. Urpremieren var under Festspillene i Harstad. Er det planer om å spille dette live flere steder framover?
– Å få spille med kapasiteter som Daniel Herskedal, Håkon Aase og strykere fra Arktisk Filharmoni med egen musikk var en sann glede! Prosjektet mistet noen muligheter grunnet pandemien, men jeg håper på å få til en liten turné i Norge i 2022.
Du jobber også om produsent og samarbeider med en rekke andre musikere?
– Min hovedgeskjeft er å spille slagverk i Marja Mortensson sin trio med Daniel Herskedal. Det er virkelig givende og meningsfylt å få være en del av et levende ensemble som puster, improviserer og som er samisk! Er også så heldig å få være vikar i Oddrun Liljas «Marble» som jeg skal gjøre en del konserter med fremover. Sjekk ut plata hvis du ikke har hørt den. Et spennende ti-retters album med smaker fra nesten hele verden!
I tillegg spiller jeg litt med Moddi når jeg får lov samt Avantgong, Guorga og Orrestimmie. Som produsent arbeider jeg med bl.a. Kajsa Balto og Lávre.
Du er komponist og kunstnerisk leder for nyetablerte Nordnorsk Jazzensemble. Den planlagte premieren i januar ble utsatt, men under Norsk jazzforums landsmøte nylig, fikk vi både høre musikken og se en nydelig film av Knut Åserud. Fortell om verket Vippepunktet.
– I epidemiologi er vippepunktet forklaringen på når noe lite vipper balansen av et system og provoserer frem en stor forandring. For eksempel når en normal spredning av influensa plutselig blir en epidemi. Fordi Arktis oppvarmes dobbelt så raskt som den globale hastigheten på jorda, vil arktiske økosystemer trolig møte klimadrevne vippepunkter som vil lede til abrupte forandringer mye tidligere enn andre klimaer og økosystemer på jorden.
En artistisk tolkning av fenomenet som utspiller seg i Arktis kan forhåpentligvis bringe frem nye måter å forstå fenomenet på og kanskje til og med inspirere til mer samtale/forståelse/forskning om situasjonen som vil påvirke kloden som helhet. Ved å bruke begrepet «Vippepunktet» som utgangspunkt for verket, ønsker jeg å fokusere på min landsdel og sette et nytt lys på de mange utfordringer vi kan møte når vi nærmer oss et vippepunkt. I fare for å virke pretensiøs så er dette er en internasjonal problemstilling med et lokalt perspektiv. Verket er skrevet av meg med tekst av Moddi og arrangert av Daniel Herskedal. Nordnorsk Jazzsenter er produsenter av verket og Nordnorsk Jazzensemble.
Har du andre planer framover som du vil dele med oss?
– Hvis jeg kan gå litt bakover så vil jeg gjerne fortelle at vi slapp en plate 6. februar i år som har gått litt under radaren. Det er ny musikk til filmen Ofelaš /Veiviseren av ensemblet Orrestimmie som består av Marja Mortensson, Daniel Herskedal, Kristian Olstad, Magnus Wiik, Håkon Aase og meg. Lytt gjerne til den og Bricoleur der du hører musikk.
Det er faktisk steder i landet man kan oppleve livemusikk i disse dager, om enn i litt mindre format. Har du en konsertanbefaling?
– Det skjer mer og mer faktisk! Skal til og med spille konsert i kommende uke med Oddrun Lilja, og jeg gleder meg enormt! Det føles som vi går sakte mot en mer normal hverdag. Uten å ha oversikt over alt som finnes der ute av konserttilbud, så vil jeg heller pushe folk på å komme seg ut av sofaen og komme seg inn på konsert. Det er alltid verdt det!
Og helt til slutt, en plateanbefaling?
– Umulig å bare gi en!
Daniel Herskedal «Call for Winter» er for meg en melodiøs perle. Tidløst album som kan lyttes igjen og igjen. Eyolf Dale «Being» er et nydelig stykke pianotrio som fortjener hedersplass på peishyllen i de fleste velutstyrte norske hjem. Maridalen med «Blir det regn i dag, tru?» har jeg hatt stor glede av på trilleturer på tidlige morgentimer og sene nattetimer. Ellen Andrea Wang «Closeness» er en sykt fin plate med for meg en herlig balanse av inderlighet og ren og skjær spilleglede! Jakob Bro/Arve Henriksen/Jorge Rossy med «UMA ELMO» fikk jeg bakoversveis av på første lytting. Levende, pustende musikk som ga meg en konsertopplevelse i stua mi.
