UKAS JAZZPROFIL: Kjetil Mulelid

Hver mandag presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips, send oss gjerne en epost.

Kjetil Mulelid

Hei, Kjetil, hvordan står det til i disse dager?
– Hei, hei, alt er veldig bra med meg sett ut i fra situasjonen. Det er jo klart at man ikke har de travleste dagene nå med lite reise og lite konserter, men det har gitt meg mye tid til å komponere ny musikk og tenke ut nye planer. Jeg klarte heldigvis å komme inn i de tankebanene ganske tidlig i korona-tiden, så det har faktisk gitt meg mye føler jeg, i stedet for å kun være deppa av situasjonen man befinner seg i.
Så har det vært noen høydepunkt i løpet av høsten som har gjort situasjonen holdbar. I juli hadde jeg ikke spilt konsert på fire måneder, og fikk kickstarte med Hammond, leslie og flygel på Moldejazz med ganske rocka Kari Harneshaug-musikk. En bedre kickstarter etter en tørketid kunne jeg nesten ikke spurt om – full trøkk! Så var det utrolig gøy med Wako på Oslojazz og Sommarljom, hvor vi på sistnevnte konsert fikk jobbe med den unge pianisten Tiril Høydal som gjest (inspirerende og gøy), og hvor jeg på begge konsertene tok med meg synth i bandet for første gang live. Og i oktober spilte jeg en konsert med trioen min på Kunsthuset Kabuso i Øystese hvor vi spilte nærmere halvannen time med nesten kun ny musikk. Utrolig kick!

– Det er derimot litt slitsomt å prøve og organisere noe som helst om dagen, siden alt er så usikkert og restriksjonene kan endres fra dag til dag, men jeg har fortsatt trua på at vi skal klare dette her!

Nå på onsdag deltar du med din trio i Nordic Jazz Comets, som i koronaens år har blitt et digitalt arrangement. Dere gjorde nettopp et nydelig konsertopptak på Dokkhuset Scene som skal strømmes. Hva får vi høre der?
– Jo, tusen takk for det. Dumt at man ikke får bygge relasjoner på tvers av landegrensene om dagen, men synes det digitale opplegget for NJC i år ligger an til å bli veldig bra allikevel. Blir spennende, og forhåpentligvis treffer man de samme menneskene senere i livet.
Som sagt så har tiden med koronapandemien gitt meg mye tid til å komponere ny musikk og tenke på fremtiden, så NJC-konserten byr fire nye låter, og en låt fra vår andre plate som kom ut i fjor på Rune Grammofon. Den ene nye låta, Chapters, måtte hasteøves rett før opptaket, men synes det ble en veldig kul versjon av den allikevel. Bjørni og Andreas er jo mestere i musikk og kaster seg gladelig uti det jeg kommer med uansett. Vi spiller også en cover-låt faktisk. Ikke så ofte vi gjør det, men av og til tar vi fatt på en og annen låt. Denne gangen er det låta «The Archetypal Man» av Judee Sill. Jeg oppdaget henne senest i høst og har siden det hørt innmari mye på hennes selvtitulerte plate. Utrolig fin country musikk!
Selve innspillingene i Trondheim gikk fort for seg. Først hadde vi tenkt til å ta låt for låt og filme litt mer «produsert», men vi fikk kick på å gjøre opptaket som en konsert. Dermed filmet vi to 30-minutter-konserter på rad, og valgte tilslutt take 1 som man jo ofte ender opp meg å gjøre. Det ble en fin live-feeling på opptaket som jeg tror man kan sette pris på om man ser på konserten.

Trioen: Bjørn Marius Hegge, Kjetil Mulelid og Andreas Winther. Foto: Jonathan Vivaas Kise 

Hva er planene for trioen framover?
– Vi har jo ganske mye nytt materialet nå, så vi kommer til å dra i studio igjen for å spille inn en ny plate, og så skal vi i alle fall spille en konsert på Dokkhuset i Trondheim 19. februar. Ellers er det rolig i vår for trioen, men det ser ut som vi skal gjøre en del til høsten igjen. Kanskje man har en ny plate til det. Vi får se. Trio er i alle fall veldig gøy, og Andreas og Bjørni er en sann glede å spille med! Kreative folk som røsker og drar i det jeg kommer med. Forrige år var et veldig travelt år for oss etter at andre plata vår kom ut. Vi fikk veldig mye god omtale av plata, en del radiotid på stasjoner rundt i verden, og spilte mange konserter rundt i hele Europa.

Du jobber også med et soloprosjekt som vi får høre mer til neste år?
– Jepp, dette har absolutt vært mitt hovedfokus under koronatiden. Det har jo vært enkelt å forholde seg til i denne perioden med tanke på at man ikke skal være så sosial. Det hele startet da Rune Kristoffersen hørte låta «Far Away» på siste trio-plata. Han ble veldig gira og lurte på om jeg ikke ville spille inn en soloplate, akustisk piano. Jeg ble selvsagt utrolig gira for tilliten, men satte ikke ordentlig i gang med å arbeide med det før et år senere. Det skjedde så mye hele tiden med både Wako og trioen og jeg fikk rett og slett ikke samlet tankene mine ordentlig før koronaen brøt ut… Da igjen fikk man jo for mye tid, hehe. Uansett, så hadde jeg noen tanker, idéer og retninger jeg ønsket å gå i, og fikk også testet litt på en streamingkonsert i slutten av mars på den smått legendariske Brakkesyke-plattformen. Etter dette gikk det slag i slag med en svært produktiv lock-down ved flygelet. Jeg spilte inn det meste av albumet en skrekkelig varm junidag i Athletic i Halden (første gang i studio med svette-håndkle for min del), på deres Bösendorfer-flygel fra 1919. Et skikkelig fint flygel som jeg har blitt veldig glad i, og som stikker seg litt ut i mengden av alle pompøse Steinway rundt omkring. Liker når det er litt karakter, så albumet har også blitt mikset på den måten med en direkte og lite grasiøs stemning. Gleder meg utrolig til vise dette!
Faktisk så spilte jeg den første solokonserten med materialet på Inderøy Jazzforum nå på torsdag. Oppsummert kan jeg vel si at det var ufattelig gøy, så jeg gleder meg veldig til de neste konsertene i 2021. Først ut er Voss Jazzklubb 13. januar, og etter dette blir det mange konserter utover våren på blant annet jazzklubbene i Tromsø, Hamar, Gjøvik, et par kirkekonserter i Trondheim og Alta, Kunsthuset Kabuso i Øystese osv.. Gleder meg også vilt til å spille solo på Nasjonal jazzscene i Oslo 10. mars. Der har jeg vært på noen drøyt inspirerende solokonserter opp igjennom med f.eks. Craig Taborn og Brad Mehldau.

Soloprosjekt. Foto: Jenny Berger Myhre

– Laget også noen solovideoer nylig med Jenny Berger Myhre. Vi tok opp i nydelige omgivelser på Vigeland museet. Det gleder jeg meg til å vise!

Andre spennende planer framover med Kjemilie, Wako eller andre?
– Kjemilie har tatt seg en liten pause på ubestemt tid siden Emilie ønsker å fokusere på litt annet enn musikk en periode. Vi gjorde jo en turné med band for et par år siden som var veldig artig, og det hadde vært gøy å ta opp igjen det en gang. Wako har som alltid mange planer. Kalenderen er full av Wako-ting, men vi får se hvor mye av det som kan gjennomføres. Vi skulle egentlig til både Kina og rundt i Europa i år, så nå skal vi prøve igjen neste år. Men vi fikk akkurat gjennomført noen utrolig artige konserter før den nye lock-down på Utsira og Stavanger som kvartett, og på Victoria i Oslo med flere kule gjester. Den sistnevnte var veldig spesiell, siden samme dag ble det bestemt at Oslo skulle stenges igjen, og resten av programmet på Victoria ble avlyst for året. Vi utnyttet kvelden og spilte opp til fest i nesten 2 timer! Kommer til å huske saxofonsoloen til Tore Brunborg på låta mi «En liten halvtime senere» i lang tid. Noe av det mest episke jeg har vært borti.

Wako, fra venstre: Kjetil Mulelid, Martin Myhre Olsen, Bárður Reinert Polusen og Simon Olderskog Albertsen. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Det hadde vært artig å gjøre flere samarbeidsprosjekter med Wako. Vi er en gira gjeng som har spilt alt mulig musikk sammen, så å ha med gjester kan ofte trekke oss i veldig interessante retninger. Først ut er i alle fall en konsert med Oslo Strings på Kampenjazz i Oslo 10. januar. De har vi spilt mye med før, og vi begynner å ha et stort repertoar som alltid er gøy å utforske sammen. Gøy at prosjektet som egentlig kun var ment til en cd i 2017 har endt i et langvarig samarbeidsprosjekt.

– Ellers hadde jeg en periode i høst hvor jeg lagde mye barnemusikk til tegnspråk. Jeg skulle egentlig bare spille inn noe enkelt pianokomp, men jeg fikk kick og endte opp med å spille inn både kontrabass, vibrafon og diverse perk. Det gjorde at jeg fikk kick på å arbeide med andre instrumenter, så har spilt masse bass og trommer i det siste og laget noen skisser på litt mer produsert musikk som hadde vært kult å lage et prosjekt med. Får se, bare på skissestadiet enda, men plutselig skjer det: Max Mulle.
Og så slipper Siril Malmedal Hauge ny plate til våren. Har fått spille mye gøy piano på den. Det gleder jeg meg til å vise!

Du nevnte innledningsvis lite konserter og lite reiser, men hvordan har tiden ellers vært for deg siden pandemien kom i mars?
– Stille, men har som sagt fått gjort en del allikevel. Uten at det har med musikk å gjøre, satte jeg meg et mål om å gå mye turer og gå ti tusen skritt per dag i gjennomsnitt. Det har jeg gjort, og jeg ligger an til å klare 2020 med over  ti tusen i snitt per dag. Vanskeligere enn man skulle trodd. Prøv det! Tar tid, men er verdt det føler jeg!
Ellers har jeg gjort en del opptak på øverommet. F.eks. spilte jeg inn en del piano for en Brasiliansk popstjerne jeg møtte i Berlin da jeg var på turné med trioen min. Veldig tilfeldig, men utrolig kult at det går an å samarbeide på den måten over nett. Hør en av låtene her:

– Jeg var veldig spent på høsten, men med bra støtteordninger så har jeg vært heldig. Men ble utrolig trist denne helgen da det kom nyheter om Bare Jazz som er nede for telling, og så er det jo flere konsertsteder som er usikre på fremtiden og om de klarer seg. Får bare støtte på den måten man klarer, og håpe det kommer flere ordninger slik at kulturlivet, arrangører, lokalbutikker og mindre aktører ellers klarer seg.

Og hvor tror du vi vil være om et år fra nå? Tror du koronapandemien og smittevernrestriksjoner fortsatt vil prege kulturlivet?
– Ja, det vil nok uten tvil ha satt spor, men velger å ha trua på at vi kan gi hverandre klemmer uten dårlig samvittighet i alle fall.

Til slutt, har du en konsertanbefaling?
– Hadde gledet med maks til konsert med både Jason Moran og Craig Taborn på årets Oslo Jazzfestival, men forhåpentligvis får man oppleve det igjen til neste år! Hadde også gledet meg veldig til Maria Kannegaard trio på Nasjonal nå i desember, men den ble jo avlyst. Håper jeg får sett de senere!
Ellers må det jo bli Nordic Jazz Comets party stream på onsdag da. Mye bra der har jeg hørt, hehe.

Og en plateanbefaling?
– I det siste har jeg hørt mye på en solo piano-plate av den spanske pianisten Augustí Fernández, «El Labyrint de la Memòria». Utrolig fin pianist! Ellers begynner det å nærme seg jul, så har akkurat funnet frem Mathias Eick sin «tre vise menn», og den episke «Julegløggen» med Carstensen, Andersen og Alnæs. Ellers har jeg en spilleliste med musikk jeg liker, blandet med litt eget. Prøver å oppdatere litt av og til. Sjekk den ut her:

Vil du høre mer av Kjetil Mulelid, så sjekk ut nettbutikken her.