Vokalkunstner og impromusiker Agnes Hvizdalek er blant sju komponister som nylig ble plukket ut til det internasjonale KUPP-programmet, og hun er blant noen få utvalgte som i år deltar i mentorprogrammet Borealis Ung Komponist.
Hver mandag presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips, send oss gjerne en epost.
Agnes Hvizdalek
Hei, Agnes, og gratulerer som en av syv utvalgte komponister til årets KUPP-program! Dette er jo ikke småtteri. Norsk komponistforening og Music Norway står bak programmet hvor sju unge, nyutdannede komponister med ambisjoner om en internasjonal karriere er valgt ut til et ganske omfattende program?
— Takk! Ja, dette er stort og betyr mye for meg. Jeg har alltid vært drevet av å skape ny musikk og har klart meg lenge uten å bruke ordet komposisjon for å beskrive hva jeg gjør. For meg betyr det å improvisere fritt, å bestemme selv og å være bevisst på at den endelige beslutningen tas i øyeblikket. Det følger med ansvar som jeg tar veldig på alvor. Det er mye refleksjons- og planleggingsarbeid som ligger bak utrykket jeg har og det er fint å få rettet oppmerksomheten på denne delen av min jobb som musiker. Samtidig har jeg stor respekt for komposisjonsutdanningen som aldri har vært en mulighet for meg. Jeg er den første som har blitt valgt ut som ikke har studert musikk på vanlig måte. Jeg har gått min egen vei og er vant til å jobbe selvstendig, så jeg er sikker på at det kommer fin musikk ut av dette. Jeg håper å få vist at det kan lønne seg å se ting fra ulike synsvinkler. Jeg kan på en måte ikke annerledes enn å utfordre konvensjonene. Det er ikke så populært, men verden snur seg og noen må gjøre det.
Og som en del av programmet skal du produsere et bestillingsverk til et ensemble du velger selv. Kan du røpe noe om hva du planlegger?
— Nei, men jeg kan si at Norge er et fantastisk land for samtidsmusikk. Det finnes mange utrolig flinke og modige musikere og ensembler som brenner for utvikling, å gi mening ved å skape relevante bidrag til denne i økende grad komplekse verden vi lever i. Det er et privilegium og en stor ære å få mulighet til å kunne samarbeide med noen av dem.
Du er også plukket ut til mentor-programmet Borealis Ung Komponist? Hva går det ut på?
— Borealis må krediteres for at jeg i det hele tatt kom i en situasjon der jeg helt offisielt inntok komponist-rollen. De er flinke til å bruke et inkluderende språk som inviterer inn mange med ulik bakgrunn. Jeg skriver et verk for kvartetten Currentes (Jostein Gundersen – blokkfløyter, Hans Knut Sveen – organetto, Siri Hilmen – barokkcello, Bodil Lunde Rørtveit – vokal) som urfremføres under festivalen i mars.
Hvilke andre prosjekter holder du på med om dagen?
— Jeg har lenge hatt et ønske om å trappe litt ned på utøver-fronten for å samle krefter til å ta initiativ til større egne prosjekter og for å kunne jobbe mer i dybden. Jeg var så heldig at jeg kunne forlenge mitt opphold i Hellerau — European Centre for the Arts, da senteret stengte for vanlig drift i mars. Jeg hadde en slags klausur med meg selv og fikk spilt inn nytt solo-materiale som venter på en label som er gira på å få det i ut verden. Det samme gjelder et helt ferdig produsert album med Krekso (Vojtěch Procházka-piano, Tomáš Procházka – guitar, Petr Vrba- trumpet), et tekno-prosjekt med Jakob Schneidewind og en elektro-akustisk duo med Daniel Lercher. Og så har jeg lyst til å sette sammen et jazz-band.
Solo-konsert fra Playdate på Bergen Kjøtt 10. september i år:
Andre spennende planer framover?
— Kanskje ikke så spennende som å skape musikk, men jeg har tenkt å begynne med boksing igjen, male en vegg i samme farge som fjorden, skrive en wikipedia-artikkel om rasjonalromantikk og bli ferdig med masteren min i kulturledelse…
Og en gjenganger i denne spalten: Hvordan tror du verden vil bli om et år, vil koronapandemien og smittevernrestriksjoner fortsatt prege kulturlivet? Og hvilke begrensninger tror du eventuelt det kan legge på ditt kunstneriske virke?
— Mye peker på at Covid19 ikke er det verste jeg kommer til å oppleve i mitt liv hvis ikke jeg dør overraskende tidlig. Jeg tror det er direkte farlig å trekke frem smittevernstiltakene som den største faren for kulturfeltet. Jeg er mye mer bekymret for de økonomiske og ikke minst politiske utviklingene. Også er jeg tydeligvis krise-menneske. Når andre legger seg flate er jeg på 100% og prøver å finne ut hva som trenges nå. Mange av utfordringene vi står ovenfor henger sammen med og speiles i kulturen vår, hva vi synes er kult og hva vi er vant med å tro er gode løsninger. Det er mye arbeid som ligger foran oss som er mye mer krevende enn å vaske hender, holde avstand og ha på munnbind. Jeg tror det vil bli tydeligere for flere om et år.
Til slutt, har du en konsertanbefaling?
— Sjekk ut hva orkestrene legger ut på nettet. Jeg synes det var veldig rørende å følge med på hvordan noen av disse tradisjonelt sett ganske anonyme armeene plutselig stod frem over-gjennomsnittlig personlige. Og stikk innom internasjonale festivaler som du ellers aldri hadde kunnet være med på. F.eks. Unsound eksperimenterer med å lage digitale møteplasser for publikum og artister som jeg synes er en veldig bra utvikling.
Og en plateanbefaling?
— Hør på strykekvartettene til John Cage.
