Om halvannen uke starter Punkt, festivalen som med sitt unike konsept har etablert seg langt utenfor landets grenser. Vi har tatt en prat med den ene punkt-halvdelen, Erik Honoré.
Hver mandag presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips, send oss gjerne en epost.
Punkt
Hei, Erik, nå er den sekstende Punkt like om hjørnet. Festivalen er anerkjent langt utenfor Norges grenser, og har en imponerende liste av gjestekuratorer opp igjennom årene som Brian Eno, Laurie Anderson og David Sylvian. Hadde dere noen idé om hvor stort dette ville bli da dere startet opp?
– Jan Bang og jeg hadde nok ikke sett for oss at prosjektet skulle bli såpass omfattende, men vi hadde høye kunstneriske ambisjoner basert på det vi mente var et godt grunnkonsept – konserter etterfulgt av improviserte live-remikser, fokus på å skape musikk med nye verktøy og tilnærmingsmåter – og et solid nettverk av musikere som vi hadde samarbeidet med tidligere. Både den norske «familien» bestående av dyktige og generøse folk som Molvær, Endresen, Wesseltoft, Henriksen, Aarset, og internasjonale musikere som Hassell og Sylvian.
Etter hvert har Punkt blitt en festival med fire pilarer: moderfestivalen i Kristiansand, en omfattende internasjonal turnévirksomhet – vi nærmer oss tredve byer – festivalens sentrale rolle i den elektroniske musikkundervisningen ved Universitetet i Agder, samt Punkt som en plattform for konsertproduksjoner, innspillinger og audiovisuelle prosjekter.
Fortell om årets program. Dere har blant annet premiere på flere bestillingsverk?
– Det er viktig for oss å presentere ny musikk og kuratere nye konstellasjoner, så vi er fornøyd med at minst tre firedeler av 2020-programmet er «tidligere uhørt musikk»: Et større bestillingsverk, konsertpremierer for blant annet Susannas «Baudelaire & Piano» og Henriksen/Aarset/Bangs «The Height of the Reeds», og nye konstellasjoner som Tone Åse/Veslemøy Narvesen og Nils Petter Molvær/Kristian Isachsen/Audun Kleive. Dessuten begynner kjønnsbalansen å bli ganske bra.
Er det noe spesielt som du ser fram til på årets program?
– Jeg gleder meg til å høre vår Artist in Residence Anja Lauvdals bestillingsverk med Sara Övinges strykekvartett, bassist Ole Morten Vågan og Årets Jazztalent-vinner Veslemøy Narvesen på trommer. Dette er så bra folk at jeg er sikker på at det blir en stor opplevelse. Rent personlig gleder jeg meg til å remikse to av lørdagens konserter sammen med den fabelaktige strykerduoen Vilde&Inga.
Og i år flytter dere alt inn i toppetasjen på Hotel Norge. Hva er årsaken til denne flytten?
– Da vi så hvilken vei det bar med Covid-19, fant vi ut at det ville være en god idé å samle alt på ett sted, istedenfor de fire arenaene vi opprinnelig hadde planlagt. Samtidig er Punkt en festival som legger stor vekt på de visuelle rammene og helhetsopplevelsen, så da en ny sal med panoramautsikt over Kristiansand og gigantiske LED-skjermer åpnet på toppen av festivalhotellet, var det et enkelt valg.
Laurie Anderson og Arve Henriksen fra Punkt 2014. Foto: Kjetil Samuelsen.
Hvordan vil smittevernrestriksjonene påvirke årets festival?
– Det blir jo begrenset med besøk fra utlandet, det betyr at vi må betjene internasjonale bransjefolk og journalister via strømming av utvalgte konserter. Festivalen vil selvfølgelig bli påvirket av at det kan være maksimalt 200 publikummere til stede til enhver tid. Det siste vil fungere fint i lokalet, tror vi, det blir «jazzklubbinnredning» av en sal som ellers tar 400 sittende, men vi vil selvsagt tape billettinntekter. Vår vurdering er at vi klarer dette tapet ett år, men det bør helst ikke bli en vane.
Ja, hvordan tror du verden vil bli om et år, og hvordan tenker dere rundt planlegging av neste års festival?
– Jeg har en følelse av at mange nå er mer bekymret for 2021 enn 2020, fordi det har gått opp for oss at dette ikke er en kortvarig krise for kulturlivet, det er et maraton. Mange vil overleve 2020, så vidt, med utstrakt velvilje og nødvendige kompensasjonstiltak. Men hvis 2021-våren og sommeren forsvinner, vil store deler av næringskjeden stå i fare.
Punkt tilhører de nisjeprosjektene som faktisk kan klare seg ganske bra, siden vi ikke er basert på stort publikumvolum. På den annen side er vi internasjonalt rettet, så reiserestriksjonene vil virke svært begrensende for oss. Men vi skal lære av årets festival, eksperimentere med den nye konsertarenaen og hybridformen, og vi skal jobbe mot enda tydeligere kunstneriske konsepter.
Målet vårt i år var at ingenting skulle kanselleres, så samtlige internasjonale artister er utsatt til 2021. I tillegg utvikler vi nye ideer som kan fungere i flere formater. Allerede før korona hadde vi jobbet med et konsept kalt «Modest Utopias», en kunstnerisk utforskning av hvilke forhåpentligvis positive fenomener som kan oppstå i kjølvannet av en turbulent epoke. Covid-19 aktualiserte dette i voldsom og akutt grad, så vi utvider nå prosjektet til en audiovisuell utstilling på Sørlandets Kunstmuseum i 2021 kombinert med et symposium. Det blir en hybrid der musikere og visuelle kunstnere vil samarbeide om forskjellige tilnærminger, og skribenter som Thomas Hylland Eriksen og David Toop er involvert på det konseptuelle planet.
Vi har gjennomført slike store, sjangeroverskridende prosjekter før, som «Uncommon Deities» i samarbeid med David Sylvian i 2011 med tekster av norske lyrikere og musikk av norske og internasjonale artister, i et visuelt landskap formet av japanske billedkunstnere.
Punkt har også gjestet klubber og festivaler verden rundt de siste årene. Ser du noe åpning for mer av det fremover?
– Uka etter at Norge stengte ned, skulle vi hatt et tre dagers Punkt Birmingham. Nå i september skulle vi ha reist med Punkt til Tokyo. Disse internasjonale prosjektene er viktige for oss både kunstnerisk og for å bygge nettverk som vi benytter oss av på moderfestivalen i Kristiansand. Det var mye som var avtalt, og enda mer var på tegnebrettet. Men alt dette er bare utsatt, ikke kansellert. Vi er nødt til å tro på en normalisering av situasjonen, samtidig som vi må tenke på effektivisering av reisevirksomheten, av miljøhensyn. Men vi verken kan eller ønsker å isolere oss eller legge om til rent digitale arrangementer. Strømmekonsertene fungerte fint som et midlertidig substitutt, men vi ble fort lei, og nå er det nydelig å møte musikken og hverandre i «real life» igjen.
Og som musiker og kunstner selv, hvordan påvirker koronasituasjonen ditt virke?
– Jeg følte på en slags ufokuserthet en stund, det var så mye å ta inn at det kjentes som om all konsentrasjon ble borte. Men nå ser jeg jo at det har vært en forholdsvis fruktbar tid likevel. Jeg fikk jobbet ut «Modest Utopias»-konseptet, vi fikk skrevet nytt materiale til Dark Star Safari-prosjektet der nytt album snart er ferdig, og jeg vet at også Jan har jobbet med mye nytt materiale i denne perioden. Dessuten føles det godt å komme i havn med full festival – både for egen del, og fordi vi oppfatter det som en forpliktelse å gjennomføre hvis vi kan. Det er jobben vår.
Til slutt et par standardspørsmål: har du en konsertanbefaling?
– For de som ikke er så heldige å kunne dra på Punkt 3. – 5. september, vil jeg anbefale en konsert i Oslo med musikere som også spiller hos oss: Erlend Apneseth Trio med Frode Haltli på Nasjonal jazzscene 24. september. Jeg har hørt trioen uten Haltli før, det var nydelig, så dette må bare bli fabelaktig. Victoria er jo også en venue som fungerer like fint nå som pre-Antibac.
Og en plateanbefaling?
– For bare å sette et utropstegn bak den skamløse selvpromoteringen: Hubro-katalogen. Jeg har gitt ut de to «solo»-albumene mine på labelen, men jeg tenker faktisk på alt det andre som fins der. Det er ikke for ingenting at Hubro har blitt selve «Åpen Klasse»-labelen på Spellemann.
