Now’s The Time live fra Stortorvets Gjæstgiveri fredag og lørdag med Ellen Horn, Daniela Reyes, Ida Løvli Hidle, Kristoffer Kompen og Øyvind S. Larsen.
Den ukentlige jazzbloggen Now’s The Time som publiseres hver fredag på Jaznytt.no er populær blant landets ivrigste konsertgjengere og leseglade musikkinteresserte. I år inviterer Oslo Jazzfestival til NTT Live fredag og lørdag kl 16, der programlederne Audun Vinger & Filip Roshauw i en uformell setting treffer festivalartister og andre til skummende jazzkro. Og dette skal til overmål foregå i de tradisjonsrike lokalene og uterommene til Stortorvets Gjæstgiveri. Her kan det fort bli bli både swing og sweet, vil vi tro.
I tillegg blir det overraskelseskonsert begge dager fra et veldig tøft lite band. Gratis inngang. Av smittesporingshensyn må man registrere seg i døra.
Ida Løvli Hidle. Foto: Tore Sætre / Wikimedia
På fredag kl. 16 blir det TREKKSPILLSPESIAL, da får vi besøk fra to festivalaktuelle musikere som vi er veldig glade i: Daniela Reyes og Ida Løvli Hidle. Førstnevnte usedvanlig lovende låtskriver og artist skal ha konsert med nytt, eget band som ser spennende ut torsdag, mens Ida er en del av Erlend Apneseth Fragmentarium, som vi veit er bra. Vi lurer på veldig mye om trekkspillets beskaffenhet og mystiske aura, og litt om instrumentets rolle i jazz og improvisert musikk. NTT huker også tak i Det Hemmelige Bandet og snakker litt med dem rundt fredagspilstider.
Kristoffer Kompen (pressefoto)
På lørdag kl. 16 blir det TROMBONESPESIAL. Festivalmusiker Kristoffer Kompen forteller om sitt forhold til trombonen, utviklingen av tradisjoner i jazzen og hans måte å forholde seg til den og å bryte med den. Den amorøse binders er et eiendommelig instrument som vi gleder oss til å greie ut om, med og uten sordin.
Det blir en konsert med Det hemmelige bandet.
NTT møter også styreleder Ellen Horn og festivalsjef Øyvind S. Larsen i samtale om jazzens og festivalens natur, om avviklingen av årets festival, og det hele inspirert av en tale som ble holdt på festivalen for noen år siden:
«Festivalen er som et torg og som brønnen midt på torget, vannposten, hvor man øste opp fra kilden til husholdningen, vasket, traff kjente, hørte nytt, tok del i ryktene, møtte alle de andre i landsbyen eller den delen av byen man bodde i.» Det sa daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre da han åpnet den 24. Oslo Jazzfestival i 2009.
Siden den gang har talen hans blitt stående som det kanskje reneste destillatet av Støre-speak som finnes – men også, eller kanskje nettopp derfor, som en rørende hyllest til kulturen som binder oss sammen, gjennom delt historie og nye inntrykk, gjennom nye og gamle, store og små fellesskap.
«Og så kan vi legge til – fordi det hører med når vi er inne i noen hektiske uker, der det skal handle om valg, samfunn og visjoner – ja, det er et poeng som Karin Krog uttrykte så fint i et intervju i fjor: Det som er så spesielt med musikk – og med det å være musiker – er at du er så fullstendig avhengig av dem du spiller sammen med.
Jeg likte det utsagnet – det ligger en dyp sannhet i dette; avhengigheten av hverandre. Vi blir til i møte med andre, alene er vi lite, sammen kan vi løfte stort, se langt og skape noe stort – som musikk, som jazz.»
Bedre kan det ikke sies. Eller? Vi sier i alle fall mange ting i helgen. Velkommen til tryggelig ettermiddagsdrøs i jazzens navn.
