Nyhet

Moldejazz: 90-tallet

I anledning Moldejazz’ 60. festival vil jazzhistoriker Bjørn Stendahl daglig presentere tilbakeblikk på hvert tiår. På 90-tallet økte omsetningen og sjangerdebatten skjøt fart.

På 90-tallet var Molde-festivalen blitt profesjonalisert, med fast ansatt administrasjon, det var mange tilreisende og stint av salgsboder i Storgata, og publikumstrekkende artister lagde store utekonserter på Romsdalsmuseet. I 1990 var det publikumsrekord med 13 000 solgte billetter.

Men kor i all verda var jazzen blitt av? spurte ukeavisa Dag og Tid’s reporter etter åpningskonserten i 1990 med russisk folkemusikk, Lynni Treekrem og Knut Reiersrud. To år senere oppsummerte den samme journalisten at festivalen, med nærmere hundre arrangementer på seks dager, inneholdt halvparten jazz og halvparten blues, funk, rock, pop, folkemusikk og dramatikk! To år deretter igjen, i 1994, var jazzprosenten fortsatt nede i 50, og man lurte på om festivalen burde skifte navn. Klassekampens utsendte hadde lagt merke til at på reklamebannerne i Storgata var det ikke jazzmusikerne som ble fokusert, og han savnet festivalens rolle som «oppdrager». (Sitater fra Dag og Tid, 4.8.1994 – under tittelen «Men var det jazz?»)

I 1990 var omsetningen på fire millioner kroner. I 1994 var den økt til sju millioner, men festivalen gikk 400 000 i underskudd. Debatten hardnet til: Har festivalen solgt jazzsjela si? Men festivalledelsen svarte et klart nei; for den millionen som fire tusen mennesker betalte for å høre sørstatsrockerne «Little Feat» på Romsdalsmuseet, gjorde det mulig å arrangere mange smale jazzkonserter på mindre arenaer. (Sitater fra Terje Mosnes’ bok «Ut av det blå».)

Men én ting var jo viktig: Uansett hvor mye «ujazz» det var, var det nok jazz til alle; det var ganske umulig for én person å få med seg alle jazzkonsertene. Altså kanskje ingen stor grunn til å klage…

I 1990 kom et nytt tiltak: Festival-Puls. Det var Arild Rønsen fra musikkavisa Puls som satte i gang en egen festivalavis. Fra det nyopprettede pressesenteret på Alexandra ble tekst og bilder sendt ved e-post til Oslo, trykket der tidlig på morgenen og sendt med første fly til Molde. I 1994 skiftet avisa navn til «Fire Flate» – og ble et varig og viktig organ.


Urban Connection ble kåret til Årets unge jazzmusikere 1998 i aller første Jazzintro.

I 1998 ble finaleomgangen ved kåringen av «Årets unge jazzmusikere» lagt til Molde. Vinnerband ble «Urban Connection», med tre unge musikere som med dette innledet en blomstrende karrière: Frode Nymo, Steinar Raknes og Håkon Mjåset Johansen.

I 1998 ble også festivalen karakterisert som «renere» enn på lang tid, men gikk 1,4 millioner i underskudd. I årene deretter fortsatte «jazzrenheten», og nå med pene overskudd. Igjen mer jazz enn vi rakk å få med oss…

Mottakere av Molderosen 1990–99: Ragnar Auglænd, Pawel Brodowski og Borghild Maaland 1990, Egil Rafto 1991, Nils Bjåland og Vidar Ruud 1992, Per Ravnaas 1993, Lisbeth Garthe 1994, Kjetil Ytre-Arne 1995, Stein Fjesme 1996, Svein Lunde og Frode Kildal 1997, Miriam Fagerström 1998 og Jens Arne Molvær 1999.

Bjørn Stendahl

Kilder: Terje Mosnes: Ut av det blå (2010), div. avisutklipp m.m.

 

Fra forsiden

Nyhet

NTT: Få freebag tilbake på menyen!

Maria Kannegaard forteller om trio-comebacket, Harald Lassen går gjennom sin nye plate spor for spor, freebagdebatten raser videre i spaltene våre, konkursras truer utelivet, Barack Obamas musikksmak kommenteres, souldekningen lever og mye, mye mer i ukas NTT.

Meld deg på vårt nyhetsbrev