Nyhet

Moldejazz: 70-tallet

I anledning Moldejazz’ 60. festival vil jazzhistoriker Bjørn Stendahl daglig presentere tilbakeblikk på hvert tiår. I dag får vi 70-tallet.

Litt statistikk: I 1970 arrangerte festivalen 25 konserter over åtte dager, med 31 grupper og fem åpne jam-sessions; i Molde 1979: 38 konserter med 40 grupper over seks dager.

I de fem første årene av 70-tallet hadde Molde definitivt den største jazzfestivalen i Norge. I årene 1970–73 var det gjennomsnittlig ca. 85 engasjerte musikere, hvorav over halvparten var utenlandske. Ikke så veldig rart; mange dro på jazzfestival for nettopp å høre utenlandske stjerner som ikke var dagligdags i hjembyen. I 1974 kom så de første klagerop om for liten norsk deltakelse på festivalene, blant annet ved Norsk Jazzforbunds «festivaluttalelse» av 7. mai.

I 1974 var imidlertid European Broadcasting Union (EBU) medarrangør i festivalen, og forårsaket rekord i antall musikere, cirka 170, hvorav godt over hundre utenlandske! Men året etter (1975) ble en stor kontrast med 70-tallets laveste utøverantall, under 70, og en utenlandsandel på under 30 %, lavest på mange år. Gjennomsnittet av utenlandske musikere i Molde i årene 1975–79 ble cirka 40 % – var det en smule effekt av jazzforbundets påvirkning? Eller skyldtes det bare at norske musikere var blitt bedre? – 70-tallet var jo en stor oppgangsperiode for norsk jazz.

En spesiell Molde-venn var savnet i 1970, Dexter Gordon. Han spilte både i Danmark og Sverige, men i Norge fikk han ikke arbeidstillatelse. Dette skapte debatt. Forfatteren Odd Bang-Hansen hudflettet de bestemmende myndigheter i en artikkel med tittelen «Vårt fine land!» (Dagbladet, 29.6.1970). En departementsråd i Justisdepartementet uttalte deretter: – Ingen utlending som er straffet for narkotikamisbruk, får arbeidstillatelse i Norge. Gordon ble straffet i Frankrike i 1966 og i Sverige i 1964. Utlendingsrådet fant at hensynet til norske musikkinteresser ikke var så tungtveiende at dispensasjon kunne gis (Dagbladet, 1.7.1970). Det hjalp heller ikke at han hadde legeerklæring på at han var avvendt.

– Noe til attføringsvirksomhet! kommenterte Molde-arrangørene. Og Dagbladet tok opp saken på lederplass (3.7.): – Har et kulturland råd og lov?

Men i 1971 fikk den staute tenorsaksofonisten komme til Molde. Han ga to konserter, foruten at han deltok i jam på Vardestua og i det direktesendte radioprogrammet «Festivalkabaret».

Og 1971 huskes for det året Andreas Hompland skrev i Dagbladet om «Malurt i alkoholen – Om hvorfor jazzfestivalen i Molde ikke fungerer» (17.8.1971), med tilsvar fra festivalen under tittelen «Sleivspark fra offside-posisjon» (31.8.1971). I det samme året var forfatteren Arild Steen og fotografen Stig Andersen i Molde, 23 og 24 år gamle, og utga en både positiv og kritisk bok om festivalen, om langhåret ungdom på campingplass, om insidere på Vardestua og Hjertøya, om popofoni og jazzutvikling (Molde-jazz, Gyldendal 1971).

1971 huskes også for to meget forsinkede konserter med Herbie Hancock’s band, to dager etter hverandre, og begge ganger selvforskyldt. Den siste dagen sto det seks hundre mennesker i kø i høljregn for å høre på en etterfølgende konsert. Konferansier Johs Bergh anmodet Hancock om av den grunn å avstå fra ekstranummer, hvorpå Hancock gikk ut på scenen og hang ut Johs overfor publikum – og foredro et langt ekstranummer.

Fenomenet Keith Jarrett ga minnerike solokonserter både i 1972 og 73. Det siste året fikk han dele oppmerksomheten med en annen solopianist, den påstått 90 år gamle Eubie Blake, som kom med replikken: – Hadde jeg visst at jeg skulle leve så lenge, hadde jeg tatt bedre vare på meg selv…

1975 huskes for mye god musikk, men også for at noen nynazister fra Norsk Front av en eller annen grunn forsøkte å komme på festivalen i Molde. De ble effektivt stoppet av politiet.

Så til tampen av tiåret: I 1979 ble Otto Chr. Sættem tildelt Fylkeskulturprisen for sin innsats for Molde-jazzen.

Konferansiérer på 70-tallet: Johs Bergh 1970–72 + 1974–78, Gunnar Bull Gundersen 1971, Lasse Lystedt 1973, Knut Borge 1979 (–1988).

Norsk Jazzforbunds Buddy-priser ble utdelt under jazzfestivalene 1970–72, til Frode Thingnæs 1970, Calle Neumann 1971 og Asmund Bjørken 1972.

Mottakere av Molderosen på 70-tallet: Randi Hultin 1970, Omar Heide Midtsæter 1971, Jo Vogt og Bibben Gust Fagerström 1972, Svein Erik Børja og Tor Skille 1973, Kjersti Fagerheim og Erling Wicklund 1974, Otto Chr. Sættem og Petter Pettersson 1975, Lars Otto Wollum 1976, Bjørn Sørum 1977, Ingrid Furseth og Reidar Wergeland 1978, Terje Mosnes 1979. Det ble sagt at Molderosen ikke skulle gå til byens egne folk – men det ble gjort et unntak for Kikkan og Petter i 1975.

Bjørn Stendahl

Kilder: Terje Mosnes: Ut av det blå (2010), Jazz i Molde (1980), Bjørn Stendahl: Fusion funk & gla’jazz (2020), div. avisutklipp m.m.

Fra forsiden

Nyhet

Mangfold i konsertbooking

Under Feminalen i Trondheim søndag 25. oktober arrangerer Femme Brutal, Stilllverk1 og Balansekunst panelsamtale og workshop om mangfold i konsertbooking samt konserter med Propan og Lydia Brunch.

Meld deg på vårt nyhetsbrev