Hilde Louise Asbjørnsen mottok nettopp Statens kunstnerstipend, og sitter i disse dager og skriver på to store prosjekter for neste år.
Her mandag presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips om noen som fortjener litt ekstra oppmerksomhet, send oss gjerne en epost.
Hilde Louise Asbjørnsen
Hei, Hilde Louise, gratulerer så masse med Statens kunstnerstipend. Det er vel en ekstra hyggelig nyhet å få nå i disse dager?
– Tusen takk! Ja, jeg ble utrolig glad og takknemlig for dette stipendet. Mest av alt fordi jeg sitter og skriver på to store prosjekter som ikke vil gi noen inntekter før neste år, men også så klart på grunn av unntakstilstanden vi er i akkurat nå. Det gir en sikkerhet i bånn og legger en beroligende hånd over latent fremtids-angst.
Hvordan påvirke koronasituasjonen ditt kunstneriske virke?
– Jeg hadde et solid antall konserter og opptredener jevnt spredt utover våren og sommeren som ble slettet over natta. Det stoppet alle inntekter til AS’et, og dermed grunnlaget for å ta ut lønn. Jeg rakk såvidt å gjøre live-innspilling av en konsert med KABA Orchestra 7. mars, som nå skulle editeres og mikses. Det arbeidet må også settes på vent når inntektsstrømmen er stoppet opp. Men det er fint å kunne fokusere på å skrive nytt materiale, det tvinger meg til å sikte lengre frem i tid og å sette virkeligheten litt på pause.
Du har flere ben å stå på, blant annet driver du plateselskapet Sweet Morning Music som nettopp ga ut den fine plata Way Out West. Tror du platebransjen kan få en oppsving i disse uvanlige tider?
– Takk. Sweet Morning var mest var tenkt for egne prosjekter, men inn i mellom kan vi tilby distribusjon for andres musikk. Way Out West er en stor ære å ha på «roosteren».
Jeg tror nok at denne ufrivillige stillstanden i tiden og markedet kan gi platebransjen et nytt løft. For det første har folk fått en ny bevissthet rundt skapende musikere, og viser sin solidaritet gjennom å strømme, vippse og bestille plater. Jeg tror det nordmenn oppdager mange artister i direktesendingene som de ellers ikke ville ha fått med seg. I etterkant av denne krisen kan jeg se for meg at folk vil være temmelig lei av Netflix, Facebook og mellom-løsninger, og ønsker seg mer ekte vare; konsert-opplevelser, egen-innkjøpte, fysiske eksemplarer, liner-notes, autografer og kvalitetslyd!
Vi har lyst til å se litt framover også. Har du noen nye, spennende prosjekter på gang som vi kan glede oss til når hverdagen er tilbake til normalen?
– Ja, det kommer jo et live-album med Kaba Orchestra, et fantastisk mini-storband som jeg var så heldig å få lydfestet live på Nasjonal jazzscene. Det er ikke lett å samle så mange musikere i studio om dagen, heller ikke nettopp disse, så det blir en eksklusiv utgivelse som er planlagt til høsten 2021. Ellers skriver jeg på en bok og en musikalsk forestilling om et knippe kvinnelige artister fra forrige århundre. Det krever tid og fordypning, men er utrolig spennende å jobbe med. Det kommer nok også en plate ut av det prosjektet.
Noe annet du har lyst til å legge til?
– Jeg håper alle kolleger nå klarer å holde motet oppe. Selv om mange har det verre enn oss, så er jo vi laga for skape levende musikk og være i interaksjon. Det kan gå hardt ut over selvfølelsen å være innelåst og «uønsket» på denne måten. Men jeg er temmelig sikker på at folk er ekstra sultne på å bli sunget og spilt for når de kommer krypende ut av hjemmekontorene sine på den andre siden. Jeg krysser fingrene for vårt århundres utgave av «De Glade 20-åra» når vi har fått has på dette viruset.
I denne spalten spør vi alltid om konsertanbefalinger. Har du en?
– Jeg gleder meg vilt til Ane Bruns Oslo-konsert med det nye albumet 23. oktober på Sentrum Scene. Dersom verden vil det skal jeg også ha med meg Jazzmeia Horn på Nasjonal jazzscene 9. mai. Jeg så henne der forrige gang hun var i Norge, og det var skjellsettende bra.
Og helt til slutt, en plateanbefaling?
– En plate som på grunn av svevende promotering ble lite omtalt her hjemme da den kom: «Shakin’ Our Souls» av og med Anders Aarum. Den byr på groovy, ertende og eklektisk virkelighetsflukt. Det trenger vi nå.
