Intervju

Sigurd Hole på egne strenger

Sigurd Hole har tatt seg god tid med sitt første soloalbum, men nå skjer det med «Elvesang».

Er du blant dem som jevnlig har oppsøkt levende jazz de siste ti årene, har du sannsynligvis hørt Sigurd Hole. Bassisten i tiårsjubilanten Eple Trio er også bassist i Karl Seglems akustiske kvartett, Jon Eberson Group og – i de siste tre årene – Tord Gustavsen Quartet, og 36-åringen fra Rendalen har videre samarbeidet med blant andre Eli Storbekken («Fabel»), Helge Lien («Lyden av Prøysen»), Torgrim Sollid (Østerdalsmusikk 1975 – 2015») og Andreas Ulvo/Frode Haltli («StaiStua»). Ta videre med at han er deltidsansatt som universitetslektor i jazz-bass ved Norges musikkhøgskole (der han begynte som student i 2002), og det demrer at det ikke er latskap som har hindret ham i å platedebutere i eget navn før nå.
– Nei, det har rulla og gått ganske jevnt siden 2004, da jeg for alvor begynte å jobbe som utøvende musiker parallelt med studiene ved Musikkhøgskolen, sier Sigurd Hole. Det er dagen etter hans første ECM-innspilling med Tord Gustavsen Trio og Manfred Eicher som produsent, og han er på vei til en instrumentmaker med en kontrabass som ikke oppførte seg helt etter boka under arbeidet i Rainbow Studio.
Saken fortsetter under bildet.
TORDS TRIO: Sigurd Hole i Nesodden Jazzklubb (august 2017) med Jarle Vespestad og Tord Gustavsen i sistnevntes trio.  (Foto: Terje Mosnes)

­– Hadde «Elvesang» ulmet i deg i mange år før du endelig fikk realisert prosjektet? Måtte du rett og slett blinke ut et strekk i kalenderen og si: «Prio: Soloplate!»?
– Begge deler. Musikken, som i en viss forstand er «abstrakt», men likevel forankret i tonalitet og «time», er materiale jeg har jobbet med i mange år. Den er nok et resultat av at jeg er veldig opptatt av kontrabassen i seg selv, og i de akustiske mulighetene som ligger i instrumentet. Og ja, da jeg først fikk anledning til å realisere planene om et soloalbum, satte jeg av tid og takket nei til litt flere ting enn jeg vanligvis gjør.
– Du opererer med en diger klangpalett på «Elvesang», og med låttitler som «Soloppgang», «Torden», «Tre», «Skogdans» og «Månemørke». Hvor kommer disse klangene – og musikken – fra?
– Tja, si det? Natur og norsk folkemusikk er iallfall blant inspirasjonskildene. Måten jeg angriper kontrabassen på for å lage lydene, begynte nok i samarbeidet med Karl Seglem om forholdet norsk folkemusikk/improvisasjon. I den prosessen tilegnet jeg meg en måte å spille på som var ny, iallfall for meg.
– I mine ører høres det ut som en god del av «Elvesang» er improvisasjon oppå allerede innspilte forløp?
– Det stemmer ikke. På det første sporet ligger det en gjennomgående lang, lys drone, men utenom den er alt spilt inn live, der og da med én kontrabass.
– Hva med alle de samtidige klangfargene? Elektronikk?
– Nei, alt er akustisk og tatt opp med flere mikrofoner.
– Ingen multitracking?
– Nei, bortsett fra den dronen, er alt spilt inn i en jafs.
–  Hvordan i h… får du til det?
– Godt spørsmål. Det er mye overtoner her, som gjør at du kanskje hører en gjennomgående grunntone, og så får du forskjellige overtoner eller «melodier» på toppen av den. Dét, kombinert med at jeg ofte stryker på flere strenger samtidig, eller veldig tett etter hverandre, gjør at lydene går i hverandre.
– Er dette spilleteknikker du har utviklet for «Elvesang»-prosjektet, eller bruker du dem i andre sammenhenger også?
– Både og. Jeg har gjort noen av disse tingene med Eple Trio, og med Karl og Tord, men det er også noe som er spesielt for «Elvesang».
Saken fortsetter under bildet.

EGEN TRIO: I mai skjerper Sigurd Hole lederprofilen ytterligere når hans første trioalbum slippes. Medmusikere her er fiolinisten Håkon Aase (t.h.) og trommeslageren Jarle Vespestad. (Pressefoto: Ingvil Skeie Ljones)

– Har du vært litt «gal professor alene i laboratoriet» gjennom denne albumprosessen?
– Jeg har faktisk det. Og det var kanskje litt av vitsen også. Jeg hadde lyst til å ta alle valgene selv, være i min egen lekegrind. Det  var ikke så mange som hørte dette underveis, bortsett fra Daniel Wold som tok det opp og hadde en slags produsentrolle i Ytre Rendal kirke.
– Hvordan føltes det da du kunne høre på resultatet med litt avstand? Fikk du en «aldri mer»-reaksjon, eller ga det mersmak?
– Mersmak.
– Betyr det at du er i gang igjen?
– Ja. Jeg er det.
– Si litt om hvordan du nærmer deg kontrabassen? Er den en lydgenerator som kan lage de lydene du er ute etter, eller betrakter du den som en venn og kreativ samarbeidspartner?
– Jeg føler meg definitivt som en bassist og har et veldig nært forhold til instrumentet, både sånn som det tradisjonelt sett er brukt i jazz- og bandsammenheng, og som lydkilde for den typen lyder jeg bruker på «Elvesang». Jeg spilte fele i ganske mange år under oppveksten, det er kanskje også noe som jeg har med i den musikalske bagasjen og som kanskje har noe å si for det forholdet jeg har til kontrabassen. Jeg er for eksempel veldig glad i å spille med bue, og spiller ofte lange linjer.
– Hvor sterke er de musikalske rendals- og østerdalsrøttene dine?
– Nei, de er sterke, vet du…
– Har du spilt til dans?
– Ja, jeg har det. I spelemannslag og greier. Fele da jeg var liten, og seinere i Stormusikken i Rendalen, et slags spelemannslag som forfedrene mine startet og som er forløperen til Ytre Rendal orkester. Det siste er et klassisk symfoniorkester, og de første kontrabass-jobbene mine fikk jeg i disse to ensemblene som 14-åring. Jazzinteressen kom litt seinere, da jeg gikk på videregående.
– Du har spillende forfedre?
– Ja, Guren og Sæming Hole, som var spelemenn og komponister i denne storgardsmusikken for 140-150 år siden. Sæming var tippoldefaren min. Både Ytre Rendal orkester og Stormusikken lever ennå, det siste med en slags salongorkesterbesetning: piano, kontrabass, trombone, klarinett og strykere. De spiller det gamle repertoaret den dag i dag.
– Polser, mazurkaer, reinlendere og polonaiser beregnet for store, sammenhengende stuer der det er høyt under taket?
– Det var det som var tanken, ja. Det spilte jeg da jeg var liten og i oppveksten, og det sitter nok i, på en eller annen måte.
– Nå er albumet her, skal du ut og gjøre «Elvesang»-musikken live?
– Ja. Jeg begynner i Rendalen 21. januar, med konsert hjemme på gården der jeg kommer fra. Det blir første gang jeg prøver noe sånt, og det gleder jeg meg til. Så blir det ni konserter i februar/mars, så da får jeg prøvd meg. Jeg har aldri reist alene på turné med bassen før, så det blir spennende.

Terje Mosnes

Sigurd Holes «Elvesang»-turné:
21.01: Rendalen, Oppstu Åkre (18.00)
01.02: Hamar, Røhnesalen (19.00)
02.02: Kongsberg, Galleri Åkern (19.00)
03.02: Oslo, Big Dipper (14.00)
08.02: Lillehammer Kunstmuseum (11.30)
09.02: Harpefoss hotell (20.00)
10.02: Gjøvik gård, Drengestua Galleri (13.00)
13.02: Oslo, Vigeland-museet (18.00)
17.02: Oslo, Morgenkonsert i Torshov kirke (09.30)
03.03: Elverum, Matglede (14.00)

Fra forsiden

Intervju

NTT: Jøss, det er jazzfestivalsesong, jo

NTT er tilbake fra sommerferien, vi snakker med Ellen Andrea Wang om Molde-residency og Trond Kallevåg Hansen om Sildajazz-bestillingsverk og registrerer at jazz-Norge er overraskende travelt, alt tatt i betraktning.

Meld deg på vårt nyhetsbrev