Intervju

Lyden av Skomsvoll

INTERVJU: 27. mai urframfører Bergen Big Band Erlend Skomsvolls «Lyden av Bergen» på Nattjazz. Men komponisten har mer på programmet denne sommeren. Mye mer.

Bestillingsverk på Nattjazz i Bergen, festivalkonsert med Denada og Torun Eriksen på Kongsberg, konsert på North Sea Jazz Festival i Rotterdam med Chick Corea og Trondheim Jazzorkester – store oppgaver venter Erlend Skomsvoll (47) i de neste ukene.

– Det går bra, jeg er vant til å jobbe lange dager, sier komponist/arrangør/pianist Skomsvoll, på vei hjem til Åmot i Buskerud etter øvelser i Bergen. Nattjazz nærmer seg, og allerede dagen etter åpningen, 27. mai, er det duket for «Lyden av Bergen», Erlend Skomsvolls bestillingsverk for Bergen Big Band. Røkeriet på Verftet er definitivt stedet å være denne kvelden, komponistens og storbandets meritter tatt i betraktning er det lov å ane et forestående høydepunkt, ikke bare på Nattjazz, men innen årets norsk jazzliv som sådan.
Saken fortsetter under bildet

HJEMME: Skrivestua hjemme på Åmot forteller det meste om Erlend Skomsvolls yrke. (foto: Terje Mosnes)
HJEMME: Skrivestua hjemme på Åmot forteller det meste om Erlend Skomsvolls yrke. (foto: Terje Mosnes)

– Ideen til «Lyden av Bergen» kom for en del år siden, da jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å skrive et verk for Bergen Big Band, forteller Skomsvoll. – Av en eller annen grunn ble det aldri noe av, men der og da oppsto denne ideen om å fange en slags bergensenergi gjennom lyden av byen. Da det så kom en ny henvendelse, stod det veldig klart for meg at det var dét jeg ville gjøre. Etter en tanke- og idéprosess som varte rundt halvannet år, begynte jeg å komponere i fjor høst.
– Må du til Fisketorget eller Torgallmenningen for å høre lyden av Bergen? Eller er den der i det sekundet du lander på Flesland?
– Hmm, jeg må vel kanskje inn i byen. Men jeg fant fort ut at det ikke er nok å bare gå omkring med en opptaker i Bergen sentrum og tenke «nå har jeg funnet lyden». Dette handler ikke bare om Bergen i dag, men også om hvilke lyder som har fylt byen gjennom tidene, og jeg har snakket med Vestnorsk jazzsenters Nina Torske, BBBs Magne Thormodsæter og lokalhistoriker Mons Kvamme om dette. Fabrikklydene, for eksempel, hvordan låt det fra de nesten 80 taufabrikkene, reperbanene, som fantes rundt i byen? Disse bygningene kunne være opptil 400 meter lange, og jeg har hørt opptak fra en slik taufabrikk. Det er en ganske spesiell lyd som jeg har prøvd å overføre til verket.
– Du bruker den og et sett av andre typiske «bergenslyder» i både abstrahert og konkret form?
– Absolutt. Du kan jo for eksempel prøve å tenke deg hvordan Bergens store sorg lyder?
– Sorgen over ikke å være hovedstad i Norge?
– Jeg røper ingenting. Kom på konserten og hør.
– Hva er rammene for «Lyden av Bergen»?
– Det blir en konsert på mellom en og halvannen time, for Bergen Big Bands faste, klassiske storbandbesetning med noen små justeringer. For et par år siden hørte jeg Molecules på Nattjazz og ble veldig imponert av Karoline Wallace. Vi har samarbeidet litt i etterkant, og jeg har invitert henne med til å synge på «Lyden av Bergen».
– Tekst eller instrumentalt?
– Begge deler. Noen av tekstene er mine, andre har hun funnet fram til. Det er mange bra bergenspoeter å velge blant.
– Skal du lede Bergen Big Band fra pianokrakken?
– Nei, Dag (Arnesen) skal spille piano. Akkurat nå er det deilig å kunne konsentrere seg om å innstudere musikken med bandet, den blir ganske krevende med mange uttrykk og stilreferanser. Men det er fin stemning i bandet, og musikerne har gitt uttrykk for at arr’ene mine er «interesserte i musikerne». Sånt er morsom å høre for en komponist, og spesielt her hvor jeg ikke kjenner hver enkelt musikers personlighet så godt at jeg kan skrive bevisst opp mot det, sånn som når jeg jobber med Trondheim Jazzorkester.
– Så fort Nattjazz-jobben er over, må du skru over på to andre store oppgaver?
– Ja, 7. juli blir det konsert med Denada og Torun Eriksen på Energimølla på Kongsberg, «Grand White Silk»-materiale og noen andre låter, og to dager etter er det North Sea Jazz Festival med Chick Corea og Trondheim Jazzorkester. Chick er Artist in Residence på North Sea i år, og etter de fire jobbene våre under 75-årsdagsfeiringen hans på Blue Note i New York i fjor høst, ville han ha oss med til Rotterdam også. Det var enormt å jobbe med ham i igjen, han spilte piano som et fyrverkeri, som en ivrig, heltent ungdom, så vi fikk virkelig kjørt oss.
Saken fortsetter under bildet

NEW YORK: Erlend Skomsvoll og Trondheim Jazzorkester ble invitert til å spille med Chick Corea på han 75-årsdagsfeiring på Blue Note i New York i fjor høst. (foto: Hildegunn Øiseth)
NEW YORK: Erlend Skomsvoll og Trondheim Jazzorkester ble invitert til å spille med Chick Corea på hans 75-årsdagsfeiring på Blue Note i New York i fjor høst. (foto: Hildegunn Øiseth)

– Dette er jo fortsettelsen av det samarbeidet som startet med «mirakelkonserten» i Molde i 2000, og som er blitt gjenoppfrisket flere ganger siden, i både Norge, USA og Japan. Har vi mer i vente?
– Ja, det later til å gå i orden med konserter i Norge og muligens andre steder også i mai neste år. Det finnes også konsertopptak som Chick sier at han ønsker å utgi, men der gjenstår det en endelig avgjørelse.
– Andre musikksaker som romsterer i hodet ditt for tida?
– Flere. Jeg har en bestilling fra NyNorsk Messingkvintett på musikk til deres «Dickie Dick Dickens», som skal uroppføres på Nasjonalbiblioteket i desember. Så er jeg Fylkeskunstner i Buskerud dette året og skal spille en del konserter omkring i fylket, og jeg sysler med planer om et solo-album.
Forhåpentligvis kommer det også snart en innspilling der Trondheim Jazzorkester framfører noen av mine tolkninger av klassisk musikk.
– Hva med Come Shine?
– Vi gjør ikke så mange konserter i vår og sommer, og det savner jeg. Vi sparer oss litt til neste år, hvor vi har stort jubileum. Da er det 20 år siden vi starta som band!
Men vi holder på med et veldig interessant plateprosjekt som har arbeidstittel «Coming home» og som innebærer at vi gjør opptak slik de gjorde i gamle dager, kun med et par mikrofoner i lokalet, og ingen klipping i etterkant, på hjemstedene våre, Nesodden, Åmot, Kampen og Trondheim. Jeg opplever at det skjer ting i samspillet som aldri har skjedd før, og musikalsk sett føler jeg at bandet aldri har vært bedre enn nå.
– Føler du noen gang at du må prioritere: «Nå må jeg være enten komponist eller arrangør eller pianist?»
– Veldig! Den problemstillingen har vært til stede i en 15-20 år. Den kan være krevende. Men jeg har også til tider veldig glede av den variasjonen.
– På toppen av alt har du begynt å undervise også? På hjemmesidene til Musikkhøgskolen figurerer en viss førsteamanuensis Erlend Fredrik Skomsvoll?
Ja, og det er utrolig morsomt. Jeg jobber med komposisjonsprosess og gehørprosess, har én undervisningsdag i uka og noen prosjekter innimellom.
Det er spennende, men egentlig er jeg er overrasket over at jeg synes det er så gøy. For halvannet eller to år siden hadde jeg virkelig ikke trodd at jeg skulle undervise på fast basis, men det er veldig inspirerende å treffe folk som er del av en annen generasjon, har andre betraktninger og ser ting på en ny måte, konkluderer Erlend Skomsvoll.

BUDDY: Erlend Skomsvoll ante ingenting på forhånd da han fikk Buddy-prisen for 2014 av daværende styreleder i Norsk jazzforum, Kristin Danielsen, under en konsert med Trondheim Jazzorkester og Come Shine på Nasjonal jazzscene Victoria. (foto: Terje Mosnes)
BUDDY: Erlend Skomsvoll ante ingenting på forhånd da han fikk Buddy-prisen for 2014 av daværende styreleder i Norsk jazzforum, Kristin Danielsen, under en konsert med Trondheim Jazzorkester og Come Shine på Nasjonal jazzscene Victoria. (foto: Terje Mosnes)

Terje Mosnes (tekst/foto)

Fra forsiden

Vossa Jazz 2024 - dag 3

Mowday! Mowday!

FESTIVAL: Ekstatisk, politisk og rørende verk fra underkjente Shannon Mowday toppet årets Vossa Jazz. Les Audun Vingers siste rapport fra festivalen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev