– Viktig å utfordre sin egen komfortsone

–  Noen ganger er det nødvendig å utfordre seg selv og bare la det stå til, sier Harald Lassen (29). Risikoerklæringen leveres med en overbevisning som kommer verbalt til uttrykk i både minespill og foredrag.

Saksofonisten/komponisten kjent fra bl.a. Pixel, Mopti og DUPLEX snakker spesifikt om kvartettalbumet «Rainbow Session» som slippes denne uka. Men nødvendigheten av å undersøke hva som skjer når man plasserer seg utenfor komfortsonen, er et premiss og en ledetråd for alt han holder på med som musiker og musikkbransjeaktør.
– «Rainbow Session» er et stunt, både kunstnerisk og økonomisk. Jeg aner ikke hvordan det kommer til å gå, men uansett var det viktig å gjøre dette, og jeg tror at sånne risikoinvesteringer vil gi meg mye tilbake, ikke minst kunstnerisk, i det lange løp, sier Lassen optimistisk.

Bare digitalt
Albumet, der Lassen spiller egne låter sammen med belgiske LABtrio, utkommer på hans eget Hagen Recordings. I utgangspunktet skulle «Rainbow Session» krediteres LABtrio og ham selv, men fordi trioens faste plateselskap ikke ønsket å forstyrre oppmerksomheten rundt et kommende, tredje LABtrio-album, utgis «Rainbow Session» i Harald Lassens navn.
– Nesten litt pinlig, men til slutt måtte det bli sånn, kommenterer Lassen som i beste DIY-ånd står for produksjon og cover, det siste basert på hans eget maleri.
– Jeg ønsker å ha en så personlig tilnærming som overhodet mulig til verket, ikke bare gjennom komposisjoner og titler, men også gjennom å selv stå for cover, produksjon og utgivelse. En forhåpentligvis personlig helhet som kommer til uttrykk i alle ledd er viktig for meg, sier Lassen, som distribuerer albumet gjennom Phonofile/alle relevante strømmetjenester. Han er også klar på hvorfor det ikke blir cd- eller vinyl-versjoner, iallfall i første omgang.
– Jeg har ingenting imot fysiske formater i det hele tatt, men det er et økonomisk aspekt her, innleder han og fortsetter:
– Skulle jeg trykke opp 500 eller 1000 plater for å glede noen entusiaster som synes det er fett at det finnes plater, uten at de dermed kjøper dem? Salgstallene fra plater jeg har medvirket på viser at det nesten ikke selges plater lenger. Det er dyrt å trykke dem opp, og hvis vi ser bort fra det fåtallet som kjøper plater og spør: «Hvordan hører resten av menneskeheten på musikk i dag?» er svaret «digitalt», ikke sant? Så hvem skal jeg satse på? Jeg synes det er rart at kunstnere, jazzmusikere, vi som egentlig skal være dem som virkelig eksperimenterer og søker nye muligheter, er de mest konservative når det gjelder musikkdistribusjon og musikkbransje.

Tradisjonelt, men nytt
Om selve utgivelsen av «Rainbow Session» er et stunt, er ikke historien bak albumet mindre stup-og-skyt-betont.
– Jeg hørte LABtrio på 12 Points-festivalen i Umeå i 2014, og syntes at den ekstremt åpne, men melodiske musikken de spilte var helt fantastisk, sier Lassen. – De gjorde i og for seg ikke noe nytt, men det var fint å høre noen spille så utrolig åpent i forhold til alt det andre som jeg hørte på festivalen. Og jeg tenkte at «hmm, men det er jo plass til meg også i den musikken».
– Pianist Bram de Looze, bassist Anneleen Boehme og trommeslager Lander Gyselinck har i likhet med deg vært stigende stjerner i europeisk jazz en stund. Kjente du dem fra før?
– Nei, jeg hadde aldri møtt dem. Egentlig er jeg en veldig sjenert person, så det kostet meg litt å gå bort til dem og si at jeg syntes de låt fantastisk og kanskje vi kunne spille sammen en dag? Så gikk det to år, og plutselig satt vi på øvingsrommet mitt her i Oslo og var i gang.
– Du kontaktet dem?
– Ja. Og der kommer det med å stupe inn i noe nytt igjen. Jeg hadde jobbet mye med temmelig ukonvensjonelle jazzuttrykk både i Pixel, Mopti og DUPLEX, nå sto det plutselig som friskt og utfordrende å skulle samarbeide med en pianotrio i en kvartett, altså i den mest konvensjonelle av alle  jazzbesetninger. Jeg skal ikke påstå at musikken på albumet roper «edgy» og «risikofylt», men samarbeidet var så nytt og uprøvd at det føltes som en kunstnerisk utfordring der og da.
– Hadde du låtene klar da du kontaktet LABtrio?
– Nei. Metoden er å først spørre, så få panikk, deretter lage låter og satse på at det går bra. Nå endte vi med å spille bare mine låter, og det var en type musikk som de ikke var så vant til å spille. Det ble ganske krevende, LABtrio har spilt sammen i 10 år og har sin stil, så det ble mye høy puls for å få det til. Men det gikk ganske bra, synes jeg.

Ad hoc
Etter noen få, korte øvinger i Oslo i mai i år dro Harald Lassen og LABtrio til Stavanger og MaiJazz-konsert der de spilte sammen for første gang. Dagen etter ble «Rainbow Session» tatt opp i løpet av fem kveldstimer i det legendariske Oslo-studioet. To konserter på hhv. An-Jazz og Kampenjazz fulgte, og dett var dett. Stunt completed.
– Jeg vet ikke om vi kommer til å gjøre noe mer sammen, heller, sier Lassen. – Men Bram de Looze skal være med i en ny kvartett som jeg skal i gang med til våren. Det blir også litt ad hoc-preget og en kontrast til de etablerte bandene som jeg har vært med i lenge. Jeg synes ad hoc-formen er altfor undervurdert i jazzmusikken for tida og ser tendenser i min egen generasjon til at alt blir bandkonsepter der alt er planlagt, alt er langsiktig. Det er vel og bra, og jeg er en del av det, jeg også, men det er morsomt å bare møtes, spille samme og se hva som skjer. Det virker som om veldig mye norsk jazzmusikk for tida er arrangert og gjennomkomponert på måter som gjør improvisasjon mer til krydder enn til en viktig ingrediens, og da forsvinner den nerven som oppstår når musikerne tar sjanser.

Leder?
– Nå kommer du med en ny kvartett til våren, hva med det videre livet i Pixel, Mopti og DUPLEX?
– Pixel har spilt veldig mye i Norge og jobber nå mest i utlandet. Hele den reisa har vært fantastisk, og selv om vi vel ikke akkurat legger tiårsplaner, snakker vi iallfall om hva vi skal gjøre neste år. Christian (Meaas Svendsen) og jeg spiller stadig mye sammen i DUPLEX, mens Mopti nå mest har gjort Rikskonserter, og består av musikere som er veldig opptatt med mange ting. Så svaret er at vi får se hva som skjer framover.
– På tide å lede sin egen Harald Lassen Kvartett eller Kvintett?
– Bandledelse er enormt krevende mentalt. Det å få andre til å trives og yte maksimalt, men i den retningen du ønsker, er en undervurdert kunst. Jeg har aldri hatt det travelt med å bli leder, og har det ikke travelt nå heller, jeg tror tålmodighet er nøkkelen til å lykkes som jazzmusiker i Norge. Å lede sitt eget band, det er noe som kommer når det kommer.

Terje Mosnes (tekst/foto)